Fra 1. januar 2011 trådde Patient- säkerhetslagen i kraft. Formålet med loven er: • å fremme pasientsikkerhetsarbeidet, • å gjøre det enklere for pasientene å melde feilbehandling, • å videreføre og skjerpe meldeplikt om uønskede hendelser for virksomheter og helsepersonell. Socialstyrelsen (det svenske Helsetilsynet) tar over de ca 5000 klagesakene årlig på feilbehandling fra Hälso- og sjukvårdens ansvarsnämd. (HSAN), slik at HSANs oppgave rendyrkes til å handle om spørsmål omkring reaksjoner mot leger, nemlig inndratt forskrivningsrett, tilbakekallelse av autorisasjon eller prøvetid. Tidligere reaksjonsformer som tilrettevisning eller advarsel fjernes. Den nye loven inneholder bestemmelser om at Socialstyrelsen først og fremst skal fokusere på at det drives systematisk pasientsikkerhetsarbeid. Pasientene kunne tidligere kun melde en person, mens de etter det nye systemet kan melde en hendelse, selv om man ikke vet hvem eller hva som er årsaken. Pasientene mister partsrettighetne i sakene, men det innføres en kommunikasjonsplikt med pasienten, og pasienten får innsynsrett i utredningsmaterialet i sakshåndteringen, og de får rett til å uttale seg om saken, og om forslag til vedtak i saken. Pasientene får tilsendt kopi av endelig vedtak. Dette vedtaket kan ikke overklages av pasienten, heller ikke vedtak om at det ikke finnes grunnlag for å utrede saken. I forarbeidene har den svenske regjeringen vurdert om pasientens ønske om å få oppreisning mot den enkelte yrkesutøver burde føre til at disiplinær- reaksjonene skulle opprettholdes, men har konkludert med at pasientene i større grad enn før vil få svar på hva som egentlig skjedde, hvorfor, og hvilke tiltak som iverksettes. Virksomhetene pålegges å involvere pasient/bruker i sitt pasientsikkerhetsarbeid, f.eks. ved å lage rutiner for systematisk klagehåndtering, tilbud om oppfølgingssamtaler, oppretting av brukerråd. Virksomhetene får samtidig en skjerpet plikt til å forebygge feilbehandlinger, ha rett personell med riktig kompetanse, og til å utrede årsakene til feil som har skjedd slik at de ikke skal skje på nytt. Virksomhetene får en plikt til å informere pasientene om hendelsene, og om tiltakene som iverksettes for å unngå dette i fremtiden. Også mindre alvorlige hendelser skal rapporteres, også situasjoner som kunne ført til skader eller hendelser. Dette er en skjerpelse sammenlignet med tidligere system. Dersom Socialstyrelsen på egen hånd initierer utredning av en sak, skal helsepersonellet eller institusjonen gis mulighet til å uttale seg, mens i disse sakene har ikke pasient eller pårørende uttalerett eller innsynsrett. Dersom det skulle vise seg under utredningen at pasienten har pådratt seg en pasientskade, bør Socialstyrelsen kontakte vedkommende. Helsepersonell som får en reaksjon fra HSAN kan klage dette inn for en allmenn forvaltningsdomstol. Det kan også Socialstyrelsen, dersom de er uenige i avgjørelsen om å ikke tildele en reaksjon, mens pasient og pårørende ikke har en slik rettighet. Lex Maria. I Sverige har helsetjenesten i over 60 år hatt plikt til å melde alvorlige hendelser og pasientskader til Socialstyr- elsen. Navnet kommer etter fire dødsfall ved Maria-sjukhuset i Stockholm på bakgrunn av alvorlig legemiddelforgiftning i 1936. I disse sakene har ikke pasienten vært formelt part i saken, og vil heller ikke være det i den nye loven. Ny pasientsikkerhetslov i Sverige – pasientene mister partsrettighetene Av Arne Laudal Refsum Link til Socialstyrelsens nettside om pasientsikkerhetsloven: http://www.socialstyrelsen.se/nyheter/2010oktober/socialstyrelsentaroverhsan-shanteringavpatientklagomal Se omtale av det nye svenske systemet fra utvalget som vurderer Pasienter og pårørendes rolle i tilsynssaker i Norge: http://www.regjeringen.no/upload/HOD/HRA/rapport_rettighet.pdf OVERLEGEN 15
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy