Den ene er direkte bistand fra Legeforeningen. Dette er hovedformen for bistand. Legeforeningen håndterer mer enn 2000 skriftlige saker hvert år, i tillegg til flere tusen telefoner. Den andre ordningen er økonomiske støtte til kjøp av eksterne juridiske tjenester, via den såkalte Rettshjelpsordningen. Denne ordningen behandler mellom 60-90 saker per år. Legeforeningens egne jurister og advokater har særskilt ekspertise og kompetanse i å håndtere legerelaterte spørsmål, noe som er utviklet over flere år. Fagområdene har vært i utvikling – i takt med endringer i lovgivning, avtaler og i forvaltningen. Det er også utviklet kompetanse til å håndtere spørsmål av økonomisk karakter. Arbeidet i sekretariatet er organisert for effektiv og god bruk av kompetanse - og for kontinuerlig utvikling av den kompetanse som behøves for å møte medlemmenes behov. Økning i antallet saker Medlemsantallet øker hvert år og antallet juridiske saker øker. Sakene for overlegene dreier seg om arbeidsforhold (i sykehus, kommuner, universitet, forvaltningen) – og avtaleforhold, arbeidsgiverrollen og til profesjonsansvaret som lege. Den betydelige vekst som har vært i helseforvaltningen de siste ti år har medført stadig flere reguleringer og større behov for å påse at forvaltning utøves i tråd med lovgivning. Situasjonen med omstilling i sykehus har medført økt behov for bistand i ansettelsesforhold. Bistanden spenner fra veiledning per telefon til prosessoppdrag i rettssaker. Det er fra 2011 etablert en telefonsentral som tar i mot telefon- henvendelser for vurdering i førstelinjen. Mange saker avklares per telefon. Det er et mål for Legeforeningen at de fleste tvistesaker løses på ”lavest mulig nivå” og uten unødig stor belastning og kostnad for legene som er involvert. Legeforeningens sekretariat har som nevnt ovenfor bred erfaring og spesialisert kunnskap mht de fleste aktuelle saksforhold, og kan derfor ofte yte vel så god bistand som eksterne advokater. Særlig gjelder dette problemstillinger knyttet til avtaler som Legeforeningen er part i. I tillegg har sekretariatsbistand den fordel at legen ikke betaler noe for den advokatbistand som stilles til disposisjon. Bistandens omfang vurderes etter en juridisk-faglig vurdering, hvor legens rettssikkerhet og effektiv bruk av Legeforeningens ressurser er viktige parametere. Denne typen bistand suppleres av Legeforeningens Rettshjelpsordning som er sekundær og kan yte økonomisk støtte til ekstern juridisk bistand. Ordningen ble opprettet i 1995, vedtektene ble revidert på Landsstyremøtet 2007 og ordningen finansieres i sin helhet gjennom den ordinære medlemskontingenten. Nedenfor gis det informasjon om viktige sider ved denne sekundære ordningen, men fremstillingen er ikke uttømmende. - Gir ikke ubetinget rett til økonomisk støtte Rettshjelpsordningen er ikke en forsikringsordning som gir medlemmene en ubetinget rett på støtte. Søknadene avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av Rettshjelpsutvalget, som består av en representant for hver av yrkesforeningene samt en representant for Norsk medisinstudentforening. Utvalget utøver sitt virke iht oppnevning fra Sentralstyret, innen rammene av ordningens vedtekter. - Forhold det kan søkes om støtte til er regulert i vedtektenes kapittel 5. Juridisk bistand og rettshjelp Legeforeningen tilbyr juridisk bistand i spørsmål som relaterer seg til yrkesutøvelsen. Det er etablert to former for bistand: Direkte bistand fra Legeforeningen, og økonomisk støtte til eksterne juridiske tjenester. Av direktør/advokat Anne Kjersti Befring og fagsjef/advokat Frode Solberg, Forhandlings- og helseretts- avdelingen, Legeforeningen OVERLEGEN 18
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy