Ovenstående er den korte versjonen av en nyskapning innen tilsyn. Den skaper mange spørsmål som hvorfor? Hva ønsker man å oppnå? Er dette keiserens nye klær, eller har tilsynet fått annet mandat? Hva innebærer det i praksis for helsetjenesten, personell, pasienter og pårørende? I det videre vil vi berøre noen av disse spørsmålene og gi innblikk i de utfordringene Statens helsetilsyn ser når ordningen skal utprøves og utvikles. Bakgrunn Fra faglig hold har det gjennom lang tid vært tatt til orde for at uønskede hendelser burde granskes eksternt som virkemiddel for styrket pasientsikkerhet og kvalitet. For et år siden blusset denne debatten kraftig opp av Heidi Merete Rudi, prosjektleder –utrykningsgruppe, Statens helsetilsyn Fra 1. juni 2010 har helseforetakene plikt til umiddelbart å varsle Statens helsetilsyn om hendelser med alvorlig uventet utfall. Fra samme tidspunkt ble det på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opprettet en utrykningsgruppe i Statens helsetilsyn. Dette er en toårig prøveordning, men lovfesting av ordningen er allerede foreslått. Formålet er å bidra til bedre opplyste og raskere tilsynsvurderinger, og at pasient/pårørende skal lyttes til i større grad enn i tidligere tilsynssaker. Hendelser der pasienten dør eller får betydelig skade, og hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko, skal varsles. Det er særlig aktuelt dersom det er indikasjon på svikt, uklart eller komplekst hendelsesforløp. Ny varslingsplikt for spesialisthelsetjenesten og utrykningsgruppe i Statens helsetilsyn OVERLEGEN 24
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy