Medlem av Overlegeforeningen Anders Baalsrud er leder for stab pasientsikkerhet i Oslo universitetssykehus, som blant annet har overordnet og operativt ansvar for en del av saksbehandlingen og kommunikasjon med Helsetilsynet. Han vil gjerne følge opp dette i neste nummer i en egen artikkel. Her bare ”3 kjappe”: Er dere personalets ”ombud”, pasientens – eller foretakets? Som en del av sykehusledelsen representerer vi foretaket. Likevel er det eksempler på at vi engasjerer oss i en sak der Oslo universitetssykehus ikke er part, men der en av våre medarbeidere har en såkalt tilsynssak med Helsetilsynet. En slik rolle er ikke unaturlig i og med at våre medarbeidere arbeider under systemforhold som er sykehusets ansvar. Vi går ikke formelt inn i saken, men kan bistå på annen måte, sammen med våre jurister og sykehusledelsen for øvrig. Kan det bli konflikt i situasjoner hvor sykehusets jurist prøver å flytte ansvaret fra systemansvar (rammer sykehuset) til individansvar (rammer legen)? I liten grad. Men det kan nok være nyanser i juridisk oppfatning, og det har en verdi i seg selv at vi har helsejurister som kan lovverket slik det faktisk er, og at vi ikke styrer etter et lovverk ”slik det burde være”. Men et mer moderne syn på betydningen av systembetingelser for å forstå helsepersonellets ansvar gjør seg gjeldende, - også i helserettsfaget. Etter min mening ser vi også dette i Helsetilsynets egen behandling av saker. Tilstrekkelige ressurser – kan dette ligne en ”fri rettshjelpsordning”? I konkurranse med Legeforeningen, eller i tillegg til? Fri rettshjelpsordning er vel ikke rette ordet. Men arbeidsgiver kan med sin kompetanse på systembetingelsene i sykehuset bidra til å lette det individuelle ansvaret i enkeltsaker. Min personlige mening er at sykehusene i større grad burde bidra på denne måten, selv om man med dette skyver mer ansvar over på sykehuset selv. Men jeg tror det er mer unaturlig at sykehuset går inn i forsvarer-rolle uten videre. Likevel mener jeg det er viktig for helsesektorens arbeidsgivere at vi i noen grad stiller opp for våre egne medarbeidere. Det har vært mye motvind for OUS fusjonen og direktøren går nå av med umiddelbar virkning. Dette er det grunn til å beklage. Hun har som leder vært sterk og klar. Kravet om å dekke inn 500 mill kr på toppen av en fusjonsprosess inne i en svært vanskelig fase, ble avgjørende. OUS-prosessen er totalt uten egnet finansiering og Hatlen har signalisert dette ved flere anledninger, men spesielt de siste 2 styremøter. Hun oppfatter disse kravene som uforenlige – og har altså nå signalisert dette på det aller tydeligste ved å gå av. ”- Dette er en vurdering av hva som er best for Oslo universitetssykehus i nåværende situasjon…”, heter det i pressemeldingen. Der er vi i tvil. Det må i høy grad være ugunstig i denne situasjonen å bruke energi på rekruttering og ansettelse av ny leder. En ny leder skal gjøre sine erfaringer – som ansatte frykter vi både for dette mellomspillet og på hvilket grunnlag en ny leder blir tilsatt. Man må anta at en ny direktør vil tilsettes på lojalitet til oppdraget og med tro på at prosessen fortsatt kan næres på ”luft og kjærlighet”, dvs. – det skal heller ikke fremover settes av midler til denne gigantiske omstillingen. OUS har fått et umulig oppdrag – det umulige ligger i rammene innenfor hvilke prosjektet skal realiseres. Tilsvarende prosesser i våre to naboland har fått både tid og midler (København og Stockholm). Forskning på helseøkonomi viser at det selvsagt finns gevinster ved omorganiseringer og fusjoner, og det kan finnes gode grunner sett fra pasientenes synsvinkel til at man skal forbedre og tenke nytt. Det er imidlertid bare i få tilfeller man faktisk kan vise til økonomisk gevinst, så dersom dette er utgangspunktet så er dette ”en motbakke”. Direktør Hatlen har sett først og fremst at denne prosessen ikke har fått de nødvendige ressurser, for ett år siden antydet hun at prosessen var kostnadsberegnet til 10 mrd kroner. Ingen vil ta opp dette til diskusjon – hvor skal pengene tas fra (?) og man kan ikke trekke seg på oppdraget. Denne prosessen skal mate seg selv med ”løpende gevinst” har man bestemt seg for, og da må jo Stiernstedt takke Hatlen for innsatsen (”unikt velgjort…”) og proklamere at man med det har fått ”et meget viktig grunnlag for å fortsette fusjonen av de tre sykehusene…” (Stiernstedt, styreleder). Det viser at lite er lært og at prosessen tenkes å fortsette i samme spor. Takk til Hatlen for klar melding! Direktør Siri Hatlen går av… Arbeidsgivers rolle… Av Arild Egge, redaktør Intervjuet av Arild Egge OVERLEGEN 29
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy