Dette var noen av de vanskelige spørsmålene som Overlegeforen- ingen satte fokus på i sitt jubileumsseminar i april. Og til å besvare disse spørsmålene hadde de invitert en rekke nasjonale og internasjonale kapasiteter. Kvalitet handler om legers identitet Barnelege og professor Paul Batalden har vært sentral i de viktigste tiltak for å fremme kvalitetsforbedring i klinisk medisin gjennom de siste 25 årene. Han mener profesjonell kunnskap og forbedringskunnskap til syvende og sist handler om legers faglige identitet som doktor. Kvalitetsforbedring er i følge ham er en kontinuerlig prosess som må implementeres både i diagnostikk og behandling, prosesser og systemer. Hans Petter Aarseth, kst. ass.helsedirektør, reflekterte i sin innledning over myndighetenes føringer for prioritering versus det beslutningsrommet leger rår over i sin kliniske hverdag. - Leger har plikt til å ta helhetlig hensyn, også når det gjelder økonomi. Det er ikke slik at mer behandling nødvendigvis er bedre behandling. I USA brukes 20 prosent av sykehusenes inntekter på unødig eller skadelig helsehjelp. Kø av friske pasienter Ragnar Breckan og kollegaer på Nordlandssykehuset neddynges av henvisninger på gastroskopi. På konferansen filosoferte han rundt spørsmålet om nytten av å undersøke friske folk. - Hva er en pasient? Er det alle som står i en eller annen form for helsekø? Da er vi i så fall kanskje 8 millioner pasienter i Norge i dag, og de fleste av dem er nesten ikke syke. Are Helseth, lege og politiker (Ap) frustreres over den korte tidshorisonten i det politiske liv. Han tror de politiske skillelinjene kan bli større når mangelen på helsepersonell blir mer gjeldende. - Hva skjer da med privatisering og utviklingen av det offentlige helsetilbudet. Hvilken fordelingspolitikk får gjennomslag? Prioritering er verdiarbeid Reidun Førde mener legene må bidra til at medisinske ressurser fordeles i henhold til allmenne etiske normer. - For at idealene skal fungere i praksis kreves det evne til refleksjon og mot og vilje til endring. Prioritering er verdiarbeid og dette er et område som trenger mer forskning. Vi vet at det er mange skjulte prioriteringsdrivere som det er viktig å være bevisst på. Pernille Bruusgaard mener god sykehjemsmedisin noen ganger er å fravike forskriftene. - Vi er pålagt å veie våre pasienter regelmessig. Det resulterer i 1344 veiinger i året på Smedstadhjemmet der jeg jobber. Det er tre fulle arbeidsuker i året. Influensavaksine er anbefalt gitt til alle pasienter på sykehjem. Er det rett? Før vi oppgraderer sykehjemmene med enda mer teknisk og medisinsk utstyr bør vi kanskje reflektere på hvor fokuset skal være i dødsprosessen. Palliativ behandling med et holistisk menneskesyn krever faglig dyktighet og ikke minst faglig og menneskelig mot. Fattige land holdes utenfor - Et globalt perspektiv på helse er helt nødvendig og i alles interesse. Den medisinske fremgangen er veldig stor for veldig mange, men størst for oss som er priviligerte fra før. De fattigste landene holdes fortsatt utenfor den medisinske utviklingen. Det sa Jan Egeland, direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han erfarer at fremgangen på det medisinske området bidrar til at man bedre hanskes med store medisinske katastrofer, men at det ikke alltid er et topp moderne feltsykehus som er mest behov for. Av Tove Myrbakk og Arne Laudal Refsum Ofs jubileumsseminar Ofs jubileu Hvordan må det prioriteres fremover nasjonalt og internasjonalt for å få til et globalt bærekraftig helsevesen? Hva er helse og hvordan skal vi bli bedre på å dele medisinsk kunnskap og teknologi med de aller fattigste landene? OVERLEGEN 30
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy