Legeforeningen er 125 år og mark- erte jubileet med en storslått forestilling i Operaen. Her var kultur, hilsningstaler fra politikere og andre fagforeningsledere fra Sykepleierforbundet og Akademikerne, fra arbeidsgiverene representert ved KS. Tidligere president Hans Petter Aarseth satte vår historie i perspektiv, mens tidligere sentralstyremedlem Ragnhild Støen på en meget god måte viste at vi også i dag har store utfordringer, og at det fortsatt er behov for foreningen. Overlegeforeningen hadde hatt landsrådsmøte kvelden før åpningen, og foreningen synes godt samlet. Både i hvilke saker vi skulle fremme til det nye prinsipp- og arbeidsprogrammet, og vårt syn på turnussaken og valgene til president, visepresident og nytt sentralstyre viser en forening som er godt samkjørt. Overlegeforeningens styre og landsrådet var enige i at vi skulle støtte Hege Gjessing fra Ylf som president. Vår egen nestleder ønsket vi som visepresident, og vi skulle ha Kjell Vikenes inn i sentralstyret. Avtalen med Ylf var klar, og denne gangen sto Of ved avtalen, noe vi dessverre ikke er kjent for å gjøre. Nettene før valgene skjer i Legeforeningen er legendariske. Mang en president er blitt vraket i løpet av nattens samtaler og hestehandler. Siste samtale denne natten var ved 2-tiden. Nå som samhandlingsreformen skal innføres var det fra Allmennlegeforeningen oppfattet som et alvorlig negativt signal at deres kandidat ikke fikk en av presidentposisjonene. Of vurderte dette nøye, og gikk med på å gi dem visepresident- posisjonen, som vi jo egentlig var sikret i og med avtalen med Ylf. Jon Helles tale til Landsstyre i forbindelse med at han trakk sitt kandidatur vil bli husket mye lenger enn hestehandelene dette året. Det er heller ikke slik at vi har gitt noen støtte til at Trond Egil Hanssen senere skal bli gjenvalgt som visepresident eller president. Her regner vi med å ha egne kandidater ved senere valg. Saken Aktuelt Tema dreide seg om legerollen når det skjer medisinske feil og uheldige hendelser. Hvor mye av legenes identitet er ikke knyttet til å yte maksimalt og til å være perfeksjonist i utøvelsen av yrket. Derfor rammer det å gjøre feil ikke bare pasienten, men også oss som individer. Mye av det faglige rollebilde endres, identiteten endres, og dette rammer hardt. Vi trenger pasientsikkerhetsarbeid som er ikke-straffende, og som bygger opp under det at vi skal lære av feilene slik at vi kan unngå å gjenta dem. Vi må ha tilsynssystemer som arbeider raskt, dagens saksbehandlingstid oppleves som en straff i seg selv. Landsstyret tar aldri feil, Landsstyret har alltid rett og Landsstyret tar kloke avgjørelser har tidligere generalsekretær Terje Vigen sagt. Slik er det, og slik skal det være, men jeg tillater meg allikevel i å undres over om å bedrive timesvis med forhandlinger om ordlyden i resolusjoner er den beste måten å fungere som et aktivt politisk verksted på. Jeg mener vi er vel selvopptatte dersom vi tror at våre resolusjoner blir fingransket på den måten. Kompetanse er et av våre kjennetegn som forening. Nå opprettes det kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin, som en påbygging for flere spesialiteter (allmennmedisin, indremedisin, geriatri, nevrologi, fys. med). Det er flott at dette er på plass, men vi har fortsatt områder med store hull. Barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og ikke minst fengselshelsetjeneste er sentrale områder. Videre må kompetansevedlikehold og kompetanseheving for overleger få et sterkt fokus nå som industrien ikke skal sponse oss lenger. Sykehusene må bevilge mer som erstatning for de tapte midlene, og vi må få et tydligere rettighetsbasert regelverk på plass. Sentralstyret har satt ned et utvalg som bl.a. skal se på resertifisering. Her skal Overlegeforeningen være aktivt med. Av Arne Laudal Refsum Landsstyremøtet 2011 Nyvalgt sentralstyre. OVERLEGEN 42
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy