Ressursene i tjenestene skal brukes på en forsvarlig og effektiv måte. I tillegg er det et sentralt mål at befolkningen har tillit til personell og tjenestene. Hvor mange saker har Statens Helsetilsyn hos helsetilsynet i fylket pr år, og hvilken type saker: Statens helsetilsyn behandlet 347 tilsynssaker i 2010. Vi ga 255 reaksjoner i 2010.- 27 var rettet mot virksomheter og 228 rettet mot helsepersonell, av disse 98 mot leger. 27 leger mistet autorisasjonen Dette var pga rusmisbruk (10), seksuelt misbruk av pasient (8), adferd (2), uforsvarlighet (2) og ikke rettet seg etter advarsel (2). 53 leger fikk advarsel og 8 leger mistet retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Lars Hanssen er ikke kjent for å spare på kruttet når det er noe han vil ha frem, som man kunne lese av sitatene over. Fra Tv2 sine nettsider har jeg hentet følgende: Direktør i Helsetilsynet, Lars E. Hanssen, er skremt over omfanget av feilbehandling ved norske sykehus, og vil nå ansvarliggjøre foretakenes styrer. – Man må ta dette på alvor, ellers så blir styremedlemmene selv ansvarlig for de som dør av feil som kunne ha vært unngått hvis man hadde lært, sier Hanssen. Han blir imidlertid mye spakere og en mer klassisk byråkrat når jeg kommer inn på Helsetilsynets egen virksomhet: Et utvalg har nå foreslått at pasientene og/eller pårørende skal få partsrettigheter i tilsynssaker? Hvordan stiller du deg til det? Vi forholder oss til de lover og rammer som vårt overordnede departement og Stortinget til enhver tid legger for virksomheten vår. Det er beregnet å medføre en betydelig ekstra saksmengde, og dermed ekstra kostnader på ca 50 mill kr pr år. Får vi ut en gevinst i pasientsikkerhet på denne måten, eller er det her andre hensyn som vil veie tyngre? Det er opp til de politiske myndighetene å avgjøre hvilke rammer som skal legges for vår virksomhet. Det er ikke et spørsmål Statens helsetilsyn har synspunkter på. I Norge vurderer man nå å gi pasientene partsrettigheter, mens man fjerner disse rettighetene i Sverige og Danmark? Hvorfor forskjellige vurderinger i disse landene? Det er ikke et spørsmål som er opp til oss å besvare. Norge fjernet flere reaksjonsformer imot helsepersonell i 2001 for eksempel tilrettevisning, nettopp fordi målet var læring av feil, og å unngå at samme feil ble gjentatt i fremtiden. Legeforeningens jurister mener å se en tendens til at Helsetilsynet øker bruken av reaksjoner, og på tynt grunnlag. Hva er dine reaksjoner på denne påstanden? Det framgår av statistikken at det har vært en økning i antall reaksjoner: Vår bruk av reaksjoner i tilsynssaker bygger på lovgrunnlaget, avgjørelser i Helsepersonellnemnda og saker som blir ført for retten. Helsetilsynet alene legger ikke nivået for bruken av reaksjoner. Helsetilsynets oppgave er jo å tilse kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjen- esten. Hvordan jobber dere selv med kvalitet og saksbehandlingssikkerhet i deres arbeid med tilsynssaker? Hvordan forholder dere dere til omgjørelser i Helsepersonellnemnda av Helsetilsynets vedtak i granskningssaker. Er det mange vedtak pr år som blir gjort om? Er det en økende tendens til at vedtak gjøres om? Vi er ikke enige i at vi reagerer på tynt grunnlag. Slik du er kjent med møter vi også påstanden om at vi i for stor grad unnlater å reagere med advarsel. Over tid ser vi at vi andel alvorlige saker oversendt fra Helsetilsynet i fylkene har økt de siste 10 årene. Dette gjelde både tilbakekall (hvor rusmisbruk utgjør en stor andel) og advarsel. Et av våre viktigste verktøy for å kvalitetssikre saksbehandlingen er bruk av våre saksbehandlingsveiOVERLEGEN 6
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy