rapportene behandles i styrene og ser at dette skjer i økende grad. Ledelsens involvering er avgjørende. Jeg ønsker at det skal være en lærende kultur både blant helsepersonell og blant eiere og drivere. Der det ikke er tilfelle, bør kulturen endres og det er jeg glad for at Overlegeforeningen er enig i og vil bidra til, f.eks gjennom sine tillitsvalgte og styrerepresentanter. Når jeg stiller spørsmål til Lars Hanssen om også Helsetilsynet kan ha noe av ansvaret for at rapportene ikke blir brukt til å lære av, forteller han om de ulike tiltakene Helsetilsynet er i gang med nå for nettopp å se på hvordan egen virksomhet kan bli bedre. Han forteller om en ekstern vurdering av saksbehandlerveilederene deres, om en ”peer review”, en fagfellevurdering, blant de europeiske tilsynsmyndighetene og om brukerundersøkelser. – Vi har regelmessige møter med fagforeningene i helsetjenesten, inklusive Legeforeningen. Jeg er enig med deg, det er behov for en ny læringskultur i helsetjenesten – og dermed også blant legene. Selv om vi (Helsetilsynsdirektøren og Overlegeforeningens leder) nå er enige om at vi skal bygge en ny kultur for pasientsikkerhet, så kommer vi ikke unna at du flere ganger har hevdet at det er en ukultur blant leger. Så vidt jeg har skjønt er dette blant annet fordi man ikke har lært av slike rapporter. Men hvordan skal avdelingene og sykehusene vite om disse rapportene? Dette er tilsyn som varsles til de aktuelle HF-ene i forkant. Etter at tilsyn er gjennomført, holdes et avslutningsmøte hvor man blant annet kan kommentere faktagrunnlaget som danner grunnlaget for eventuelle merknader og avvik. Når HF-et mottar foreløpig rapport får de enda en mulighet til å komme med innspill før den offentliggjøres. Vi regner etter denne prosessen med at det er kjent i foretaket, også på ledelsesnivå at det utføres tilsyn på det aktuelle temaet, og at den endelige rapporten behandles i ledelse og styre, ikke bare i den aktuelle avdeling. Helsetilsynet legger opp til strenge krav til forsvarlighet i mange saker, ofte svært formalistiske krav, fjernt fra legers hverdag. I den overnevnte rapporten om gastrokirurgi fremgår det at det skal gjøres et journalnotat om informasjon gitt til pasienter preoperativt, det holder ikke at dette nevnes som innledning til operasjonsbeskrivelsen. Hvorfor må det være så formalistisk, og på hvilket grunnlag kan Helsetilsynet kreve at et journalnotat må ha akkurat en slik utforming og plassering? Vår jobb er å operasjonalisere krav til forsvarlighet basert på lovverk, retningslinjer og veiledere og hva som er anerkjent som god praksis. Det legges ned betydelig arbeid i dette i forkant av et tilsyn nettopp for at tilsynet skal oppleves relevant og aktuelt. Vi benytter sakkyndige som kjenner saksområdene godt i dette arbeidet, når det er behov for det. At vi på avslutningsmøtene for et tilsyn sjelden opplever at det er uenighet knyttet til funnene vi baserer våre vurderinger på, tyder på at vi slett ikke er så langt unna hverdagen som spørsmålet antyder. Ser du faren for at Helsetilsynets krav til formalia i slike saker kan flytte grenser, slik at vi risikerer en utstrakt "for sikkerhets skyld" medisin, hvor leger bruker (ufornuftig) mye tid på journalnotater, på å ta ekstra prøver og undersøkelser, bare for aldri å bli tatt for noe? Leger skal bruke tilstrekkelig med tid på journalnotater, prøver og undersøk- elser. Vi ser på om virksomheten er forsvarlig eller ikke, det vil si vi vurderer virksomheten opp mot en minstestandard. Hva som er god praksis, vil oftest ligge over denne minstestandarden. Jeg håper inderlig at de fleste leger sikter seg inn mot god praksis og ikke den absolutte minstestandarden i sin behandling av enkeltpasienter. Jeg er selvfølgelig enig i at vi skal legge oss over minstestandard. Men spørsmålet mitt gikk på om det er en fare for overforbruk av undersøkelser og tidsbruk, av frykt for å bli tatt for noe? Det tror jeg ikke det vil bli. Vårt fokus har dreiet mot system, mer enn individ. Eksempler på dette er Nordlandssykehussaken og Helgelandssykehuset med kreftprøver som ikke ble fulgt opp. De nye utrykningsteamene er Helsetilsynets svar på Overlegeforeningens ønske om Havarikommisjon for Helsevesenet. I dette bladet fremkommer det fra noen av stedene som har hatt besøk av utrykningsteamene at man føler seg mistenkeliggjort, forsøkt å bli fanget i juridiske feller osv. Kommentar? OVERLEGEN 8
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy