OVERLEGEN 3-2012 12 Forpliktelsen til ikke å skade pasienter og bevisstheten om risikoen er nedarvet gjennom den Hippokratiske ed. Moderne behandlingstilbud med stort potensial for helbredelse medfører ofte tilsvarende risiko for skade. I tillegg økes risiko av at moderne pasientbehandling er avhengig av samarbeid mellom mange aktører innen primær og spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer ofte at risiko knyttet til pasientbehandling blir for stor til at den kan håndteres av helsepersonell alene. Helsetjenestenes ledere, som bestemmer hvordan pasientbehandling skal organiseres og hvordan de administrative rutinene skal være, må derfor få en høyere bevissthet om hvordan de påvirker risiko i pasientbehandlingen. Pasientsikkerhetskampanjen skal bidra til dette. Hensikten med journalundersøkelse ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool (GTT) er å gi ledere i sykehus informasjon om hvordan risiko forbundet med medisinsk behandling utvikler seg over tid innen deres ansvarsområde. For å kunne fremskaffe denne informasjonen enkelt undersøkes ti tilfeldig utvalgte pasientjournaler fra utskrevne pasienter to ganger per måned. Andel sykehusopphold med skade plottes inn i en tidsserie som analyseres med statistisk prosesskontroll. Over tid kan man si med statistisk sikkerhet om nivået øker eller reduseres. Det forutsetter at journalundersøkelsen utføres etter samme kriterier i forløpet av tidsserien. Kriteriene er fastsatt i en veileder. Journalundersøkelsen innebærer utøvelse av medisinsk skjønn. Kontinuitet i teamet som gjennomfører undersøkelsen er derfor viktig. Teamet består av to sykepleiere og en lege. Sykepleierne undersøker journalene hver for seg, før de sammenligner sine resultater og legger dem frem for legen, som kvalitetssikrer vurdering- ene. Arbeidet beslaglegger én legetime og totalt 6 sykepleietimer per måned. GTT manualen bygger på følgende definisjon av skade : «utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang.» Vurderinger av om en skade kunne vært forebygget tas ikke med, fordi mulighetene til å kunne forebygge skader kan endre seg over tid. Hensikten med å følge omfanget av skader er nettopp å motivere til å utvikle mulighetene for å forebygge dem. Vurderinger av om det er gjort feil, utelates fordi det ville kreve mer bruk av tid, enn det som vurderes som hensiktsmessig for å kunne gjennomføre prosedyren i praksis. Det ville også innebære økt utøvelse av skjønn, som reduserer konsistensen i gjennomføringen. Når det for eksempel gjelder dødsfall under operasjon sier veilederen følgende: «Alle dødsfall som inntreffer intraoperativt, skal betraktes som pasientskader med mindre dødsfallet er forventet og operasjonen ble utført som et heroisk forsøk på å redde livet til pasienten. Ved postoperative dødsfall må journalen gjennomgås for å finne flere opplysninger, men generelt sett regnes alle postoperative dødsfall som pasientskader.» Et relevant eksempel for å belyse problemstillingen over er at man her vil skille mellom dødsfall knyttet til elektiv operasjon av et aortaaneurisme, sammenlignet med akutt operasjon ved et dissikerende aneurisme. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, som ble lansert av helseministeren i januar 2011, har innført bruk av journalundersøkelse med GTT i helsetjenesten, slik at ledere kan følge forekomsten av pasientskader i egen virksomhet over tid. I tillegg samler kampanjen inn anonymisert informasjon om antall og type skader fra hvert helseforetak, samt det totale antall sykehusopphold som de undersøkte oppholdene er trukket fra, for å kunne beregne skadenivået nasjonalt. ›› spesialist i indremedisin, PhD i pasientsikkerhetskultur, Seniorrådgiver, Sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Overlege, Akershus universitetssykehus Innlegg av Ellen Tveter Deilkås Måling av pasientskader – hensikt og pålitelighet
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy