Overlegen nr. 2 - 2012

OVERLEGEN 3-2012 13 Tallene må tolkes med forsiktighet Enkelte pasientforløp kan by på store skjønnsmessige utfordringer, mens de fleste ikke gjør det. Den vanligste skaden som man fant blant pasientopphold i 2010 var urinveisinfeksjoner. Når resultatene følges i tidsserier vil ikke de enkeltstående tilfellene med de store skjønnsmessige utfordringene ha stor betydning for vurderingene av skadenivået over tid. Når man velger å aggregere og ekstrapolere funnene av pasientskade, blir utfordringene større. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, som ble lansert av helseministeren i januar 2011, har innført bruk av journalundersøkelse med GTT i helsetjenesten, slik at ledere kan følge nivå av pasientskade i egen virksomhet over tid. I tillegg samler kampanjen inn anonymisert informasjon om antall og type skader fra hvert helseforetak, samt det totale antall opphold som de undersøkte oppholdene er trukket fra, for å kunne beregne skadenivået nasjonalt. For å kunne angi en utgangsverdi fra før kampanjen ble lansert, ble minimum 200 sykehusopphold fra 2010 fra hvert helseforetak undersøkt. Teamene som gjorde arbeidet fikk standardisert opplæring i henhold til veilederens retningslinjer og i regi av kampanjesekretariatet i Kunnskapssenteret. Hensikten var å redusere forskjellen i utøvelse av skjønn, så mye som mulig. Det har også vært gitt veiledning til teamene underveis, og spesielt i startfasen. Kampanjesekretariatet har kunnet konferere direkte med dem som har utviklet prosedyren, om skjønnsmessige vurderinger og råd vedrørende tilpassing av verktøyets bruk under norske forhold. Vurderingene er gjort tilgjengelige for teamene gjennom en felles spørsmål og svarliste som ligger på kampanjens nettside. 7819 pasientopphold fra 2010 ble undersøkt. Skadene som ble identifisert, var fordelt etter alvorlighetsgrad på en skala (E-I) som går fra skader som kun krever tiltak, til de som medfører død. 16 % av oppholdene som ble undersøkt innebar en skade. 9 % av oppholdene innebar en skade som gav forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. 33 av oppholdene som ble undersøkt, ble vurdert å innebære en skade som pasienten døde av. Det utgjorde 0,66 % av de undersøkte pasientoppholdene. Landsestimatene er basert på denne forekomsten og beregnet ved å multiplisere med antall opphold på landsbasis. Resultatet fra de største sykehusene ble vektet høyere enn de små, fordi de representerte større populasjoner av pasientopphold. Ett dødsfall fra eller til på landets største sykehus ville dermed kunne flytte den nasjonale beregningen av dødsfall 300 opp eller ned, mens for et lite sykehus ville ett dødsfall flytte den nasjonale beregningen 100 opp eller ned. 10 % av sykehusoppholdene er trukket fra for å ta høyde for pasientforløp som fordeler seg på flere sykehus. Fordi hvert team kun undersøkte 200 pasientopphold som et minimum, forelå ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe statistisk sikkert om forskjell mellom helseforetak. Det var sannsynligvis også stor forskjell i teamenes terskel for å regne med de mindre alvorlige skadene. Derfor anbefalte vi andel pasientopphold med skade som gir forlenget sykehusopphold, eller alvorligere konsekvenser, som den mest robuste beregningen for skade nasjonalt. Dette som et nasjonalt mål for skade tar også hensyn til svakhetene knyttet til vurderingene av skade som fører til dødsfall. Mortalitetsstudier Sikrere anslag for hvor ofte skader fører til død får man ved en retrospektiv gjennomgang av alle dødsfall i en periode, såkalte mortalitetsstudier. En nederlandsk studie med denne metoden viste at 4,1 % av dødsfall i sykehus kunne tilskrives forebyggbar pasientskade. Men det var liten enighet ( ҡ 0,25 (95 CI: 0,05, 0,45) mellom legene om vurderingene av om det forelå en pasientskade og om skaden kunne vært forebygget (1;2). En tilsvar- ende engelsk studie fant at uønskede hendelser bidro til 13 % av dødsfall sykehus, hvordan tilsvarende kun 5% av dødsfallene ble vurdert å kunne vært unngått om den uønskede hendelsen ikke hadde skjedd. Denne studien fant kun moderat samsvar mellom legers vurdering av om i hvilken grad en uønsket hendelse bidro til at pasienten døde (ҡ 0,54; 95 % CI 0,37-0,71) og om i hvilken grad pasientens død kunne vært unngått hvis skaden ikke hadde inntruffet( ҡ 0,49; 95% CI 0,2-0,8) (3). Like mye som å kunne si noe om omfanget av pasienter som dør i sykehus som følge av pasientskade og uønskede hendelser viser disse studiene at vurderinger av om pasienter dør som følge av pasientskade eller som følge av underliggende sykdom er svært vanskelige. Noen pasienthistorier kan være enkle å vurdere, som for eksempel at en pasient faller under sykehusoppholdet, og dør av en respirasjonskomplikasjon under operasjon av bruddet, at en pasient får urinveisinfeksjon og utvikler sepsis som får dødelig utgang, eller at en pasient dør av en postoperativ blødning. Det kan derimot være vanskeligere å vurdere om man skal ta med for eksempel en luftveisinfeksjon som inntreffer hos en terminalt syk kreftpasient, hvor man kan tenke at infeksjonen heller bidrar til lindring enn økt lidelse. Et av pasientsik erhetskampanjens hovedmål er å forbedre pasientsikkerhets- kulturen. Det gjøres gjennom tiltak som pasientsikkerhetsvisitter og tverrfaglige pasi ntsikkerhetsmøter som skal forbedre dialogen mellom ledelse og ansatte om rutiner og organisatoriske forhold som kan sette asientsikkerheten i fare •

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy