OVERLEGEN 3-2012 16 1. Er 4700 dødsfall per år knyttet til pasientskader et troverdig og rimelig tall for norsk helsetjeneste? Kunnskapssenterets oppgave er å fremskaffe kunnskap om helsetjenesten, deriblant omfanget av pasientskader som forekommer. Den nasjonale beregningen av dødsfall i sykehus har klare metodiske begrensninger. Det er blant annet fordi legers vurderinger av om en pasientskade bidrar til pasientens dødsfall, er svært vanskelig å reprodusere. Vi mener derfor at et mer robust mål for pasientskade i norske sykehus er andel sykehusopphold som fører til pasientskade som gir forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. Skal man få sikrere opplysninger om sammenhengen mellom pasientskader og dødelighet må det utføres såkalte mortalitetsstudier. Det er retrospektive undersøkelser av alle dødsfall i en institusjon i en tidsperiode for å kartlegge om dødsfallene kunne vært forhindret. Som jeg tidligere har skrevet i Dagens Medisin håper jeg at ikke ulike tolkninger av tall tar oppmerksomhet bort fra det aller viktigste, nemlig at det er rom for betydelige forbedringer i pasientsikkerheten også i Norge. 2. Hvordan tror du at offentliggjøring av slik informasjon påvirker befolkningens oppfatning av helsevesenet? Det har vi lite faktisk kunnskap om. Men jeg tror at slik informasjon kan øke befolkningens bevissthet om at behandling i sykehus alltid er forbundet med en viss risiko, som kan påvirkes. Det vil blant annet øke pasienter og pårørendes årvåkenhet under sykehusopphold, slik at de selv kan bidra til for eksempel bedre informasjon om legemidler som de bruker eller allergier de har. Det kan også fjerne urealistiske forestillinger i befolkningen om hva helsetjenesten kan bidra med sammenholdt med hvilken risiko behandlingen innebærer. Pasientforeningene ser for øvrig ut til å sette stor pris på slik informasjon. 3. Det gjøres nå en rekke tiltak for å måle og forbedre pasientsikkerheten, som for eksempel sjekklisten for trygg kirurgi, GTT, endring av meldesystemet. Hva vet man om effekten av alt dette til sammen og hver for seg? Igjen er det stort behov for forskning. Men noe vet vi. Vi vet for eksempel at sjekklisten for trygg kirurgi bidrar til betydelig reduksjon av letalitet knyttet til kirurgiske inngrep. Flere artikler i New England Journal of Medicine dokumenterer dette. Vi vet at det er viktig at leger har korrekt informasjon om pasientens legemiddelbruk når ny behandling skal forordnes. Vi vet også at når hjerneslagpasienter behandles i slagenheter øker det overlevelse og selvhjulp-enhet. Vi mener derfor at tiltak på disse områdene i pasientsikkerhetskampanjen er velbegrunnet utifra foreliggende kunnskap. Den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser er nylig flyttet til Kunnskapssenteret for å unngå sanksjonerende mekanismer som kan virke avskrekkende på helsepersonells motivasjon til å melde avvik. Meldeordningen skal bidra til at vi kan identifisere mekanismer for pasientskade som inntreffer sjelden, men som gir alvorlige konsekvenser. Hensikten er å kunne oppdage slike sammenhenger på et aggregert nivå for å kunne peke på aktuelle tiltak sommå gjøres på systemnivå, som for eksempel knyttet til administrasjon av legemidler. Som direktør for Kunnskapssenteret svarer Magne Nylenna på noen av de innvendinger som rapporten reiste da den kom. Han håper sider ved den ikke får avledende effekt på hovedbudskapet – det er også i vårt helsevesen et klart forbedringspotensiale. Magne Nylenna, direktør for Kunnskapssenteret og redaktør for www.helsebiblioteket.no ›› Og vi spør Kunnskapssenterets direktør Beregninger av dødsfall har klare metodiske begrensninger
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy