Overlegen nr. 2 - 2012

OVERLEGEN 3-2012 23 mannskapet nå har tapt av syne. Akkurat nå dreier det seg om å holde seg flytende. Det avgjørende er at kapteinen ser mål og kurs, - om alle gjør det går seilasen hakket bedre. Støre kom inn på vår arena da jeg fortsatt befant meg i stor undring over styreformannens «replikk fra feil manus». Det var derfor godt å få noe annet å fokusere på. Det å få en ny minister med ansvar for også denne materien, representerer nytt håp. Samme hvordan man oppfatter uttalelsen til Oksum, så bekrefter den helt ulike virkelighetsoppfatninger – det sa han jo faktisk selv i debatten med tillitsvalgt. Oksum bekrefter uoppfordret hvor ulikt ansatte og ledelsen oppfatter situasjonen. Jeg skal ikke engang tillegge ham at han insinuerer at vi ikke arbeider hardt nok, når han erklærer at vi «ikke er sultne nok». Oksum vet ingenting om hvordan dette ser ut i møtet med pasienten som strykes regelmessig fra operasjoner. Han vet ikke hvordan kapasiteten i alle avsnitt er overutnyttet som i et overbooket fly. Han vet ikke hvordan vi selv opplever at vi leverer dårligere kvalitet, hvordan vi som sitter med ventelister vet at de øker helt uakseptabelt. Det at vi er for mange ansatte høres ille ut, men samsvarer ikke med daglig konstatering av det motsatte eller med omfanget av innleie. Vi har færre korridorpasienter – er det fordi de er flyttet til min avdeling? Vi har fått korridorpasienter, det hadde vi ikke før. Pasientskader som følge av en overopphetet drift med daglig innslag av improvisasjon finner sted. GTT–estimater for pasientskader har etter min magefølelse vært overdrevne. Kanskje ikke lenger? Oksum mener kanskje at de ansatte ikke har vært sultne nok på å se resultater, innhente gevinst og få denne fusjonen gjennomført. Det kan fra hans ståsted være et synspunkt, særlig siden han mangler resultater som bekrefter at prosess og mål er på rett vei. Det er også rimelig hvis han har rett i at det skyldes sløvhet eller endog sabotasje fra de ansatte. Da er jo «ikke sultne nok» en høflig omskrivning fra hans side. Men det er jo ikke sånn, Oksum. Vi opplever at vi hopper som Karoline (ikke gjorde) når Bjørnstjerne ber om det. En rekke flytteprosjekter og utredninger av nye prosjekter drives igjennom av oss og med oss, ved siden av en drift som går for full maskin. Budsjettene skal kuttes, denne gang med 700 mill, samtidig som man forutsetter 6% «produksjonsøkning" på lavere bemanning. Og kursen endres stadig, konsulentrapport om flytteprosjekt legges i skuffen før den presenteres! Dette er ingen «Highway» der farten kunne vært høy og vi kunne kommet fort til målet om alle var «sultne nok», men minner mer om en tur i skogen der blåbærlyngen delvis skjuler stien. Styret burde nok håndtere de signaler de får fra sine ansatte på en annen måte enn det styreleder etterlater et inntrykk av med denne uttalelsen. Vi opplever at hverdagen preges av «damage control» på flere områder, vi strekker oss i det daglige for å komme ned på bena. Da er det veldig skuffende at styret i offentligheten faktisk bekrefter både manglende bakkekontakt og vilje til å høre på ropet fra dekk om «skjær i sjøen». Det vitner om stahet å holde på sitt og uttalelsen er i det minste svært umusikalsk. •

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy