OVERLEGEN 3-2012 34 Innlegget er av Signe Gerd Blindheim, fagsjef jus og arbeidsliv /sekretariatsleder i Overlegeforeningen ›› Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Helselovreformen i 2001 Med helselovreformen i Norge i 2001, ble det lagt til grunn at Helsetilsynet i hovedsak skal bidra til nødvendige tiltak for bedret kvalitet for fremtidige pasienter. Pasienter fikk formalisert klagerett på rett til nødvendig helsehjelp, innsyn i journal, informasjon mv. I saker med ønske om gransking av hendelser, fikk pasienten en rett til å bringe saken inn for tilsynet (anmodningsrett), men ikke formalisert klagerett. Det pågår fortsatt en diskusjon med utgangspunkt i uttalelser fra et departementsoppnevnt utvalg våren 2011 når det gjelder pasienters og pårørendes rettigheter i klagesaker. Se «Overlegen» nr 2/2011 side 12. Legens stilling Et stort antall leger opplever i løpet av sin yrkeskarriere å måtte forholde seg til klager på behandling eller bli involvert i en tilsynssak. Sakenes karakter og alvorlighetsgrad varierer stort, men situasjonen vil uansett kunne oppleves som svært belastende for den legen som er berørt. Her vil også mye avhenge av hvordan legen blir ivaretatt av ledelsen og kolleger på arbeidsplassen. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 Fram til 1. juli i år skulle virksomhetene gi melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skadet en annen. Det skulle også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Dette skjedde i praksis normalt på bakgrunn av en intern melding fra helsepersonellet til ledelsen. Fra 1. juli ble meldeordningen endret ved at meldeplikten til Helsetilsynet i fylket/fylkesmannen ble erstattet av melding til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret. Det følger nå av spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 første ledd at meldinger som kommer inn «skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen». Læring kan foregå på ulike nivåer. Det forutsettes videre i loven at Kunnskapssenteret skal formidle kunnskap (til bruk for læring) til aktører på ulike nivåer i tjenestene, som «helsepersonell, helsetjenesten, brukerne, ansvarlige myndigheter og produsenter». Dette innebærer at meldingene skal følges opp ut fra et rent læringsperspektiv, og at melding til Kunnskapssenteret som sådan ikke skal brukes som grunnlag for å reise tilsynssak eller sanksjoner mot helsepersonell. Helseinstitusjonene har selv ansvar for å tilrettelegge rutinene internt slik at de får sendt melding innen 24 timer. De fleste vil kunne sende meldinger direkte fra sitt interne avvikssystem, mens virksomheter som ikke har elektronisk avvikssystem må bruke et særskilt webskjema. Det legges opp til mulighet for dialog mellom virksomhet og Kunnskapssenteret om hendelsen. Årsaken til at meldefristen er satt til 24 timer, er at man skal kunne få innspill på et tidlig tidspunkt mens man ennå har den uønskede hendelsen friskt i minne. Kunnskapssenteret kan gå i dialog med Håndtering av feil Hva bør den enkelte lege gjøre og hva kan foreningen bistå med? - Ta kontakt tidlig i saken - Vi har særlig kompetanse på helserett og tilsynssaker - Vi kan gi råd om mediehåndtering
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy