OVERLEGEN 3-2012 35 melder i de tilfellene hvor det er aktuelt, og tilby støtte i den lokale prosessen. Erfaring fra andre land som Danmark og Storbritannia har vist at når sanksjonsmuligheten fjernes går meldingshyppigheten opp. Det å melde fra om risiko må bli betraktet som en nyttig metode for å få økt sikkerheten. Denne type meldinger bidrar til at årsaker til uønskede hendelser avklares og at erfaringene blir brukt til kvalitetsforbedring. Helsetilsynet skal fortsatt få melding om alvorlige hendelser. Hva kan den enkelte lege gjøre dersom det oppstår en uønsket hendelse? Generelt er det viktig å medvirke i saker/ prosesser ved å bidra med etterspurt informasjon. Det er legen selv som har kjennskap til sakens faktiske bakgrunn, og kan sørge for en god dialog med pasienten og/eller pårørende dersom det oppstår en uønsket hendelse eller pasienten er misfornøyd. Dersom det blir opprettet en tilsynssak, bør man stille seg åpen for å bli kikket i kortene, men det er viktig at man også ber om innsyn i klagen og klagens dokumenter. Det kan være tidkrevende å få fram de faktiske forhold. Fremstilling av faktiske forhold bør gis så opplysende sommulig, og også inneholde informasjon som tilsynsmyndighetene ikke etterspør, men som har relevans for saken. Man bør også få frem hvilke handlingsalternativer som forelå i situasjonen; herunder om det var særlige forhold som vanskeliggjorde den kliniske vurderingen, omman hadde muligheter til å innhente bistand. Det må i slike prosesser også særlig understrekes at taushetsplikten må ivaretas. Tilsynsmyndighetene etter helsepersonelloven § 30 adgang til å innhente informasjon som er «påkrevd for utøvelse av tilsyn». Tilsynsmyndigheten skal foreta en vurdering av hva de innenfor denne rammen kan og skal etterspørre av informasjon. Det er imidlertid viktig at også den enkelte lege foretar en egen vurdering av hva som synes å være relevant og nødvendig i forhold til det tilsyn som skal utøves. Dersom man ikke er enig i tilsynsmyndighetenes vurderinger av hva som er nødvendig og relevant informasjon, bør man ta kontakt med tilsynet for en avklaring. Dersom man mener at tilsynet ikke har tilstrekkelig informasjon om den aktuelle situasjon, kan det også være mulig å be om sakkyndig vurdering. Søk gjerne bistand fra kolleger eller Legeforeningens jurister ved behov. Hva kan Legeforeningen bistå med? Legeforeningen har jurister/advokater med særlig kompetanse blant annet på helserett og tilsynssaker. Det er en fordel å ta kontakt i en tidlig fase av saken; både i forhold til selve prosessen og til den konkrete sak. Det etterspørres ofte bistand i forbindelse med formuleringer i for eksempel svarbrev til tilsynsmyndighetene. Legeforeningen kan gi råd i tilknytning til en eventuell orientering til arbeidsgiver om at tilsynssak blir reist, eller om man er i en situasjon hvor tilsynssaken omhandler forhold som kan tilsi at legen ikke utfører sitt arbeid forsvarlig. Ellers kan Legeforeningen for eksempel bistå med å vurdere om det i tilknytning til eventuelle reaksjoner fra Helsetilsynet er fattet uriktige vedtak som kan gi grunnlag for erstatningskrav. Legeforeningens informasjonsavdeling kan kontaktes for eventuell mediehåndtering. Videre kan man i tilknytning til eventuelle uriktige opplysninger om saken i media, få bistand fra Legeforeningen til å vurdere eventuelle skritt overfor Pressens faglige utvalg (PFU). Dette kan være relevant dersom f. eks. legens sak er svært skjevt fremstilt i media og dette ikke blir rettet, eller om legen nektes adgang til fremstilling av en sak. I tillegg til direkte bistand fra Legeforeningen, er den såkalte Rettshjelpsordningen som innebærer økonomisk støtte til kjøp av eksterne tjenester. Denne ordningen behandler mellom 60-90 saker pr. år. Rettshjelpordningen er ikke en forsikringsordning som gir medlemmene ubetinget rett på støtte. Søknadene avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av Rettshjelputvalget som er oppnevnt av Sentralstyret og består av en representant for hver av yrkesforeningene, samt en representant for Norsk medisinstudentforening. Du kan lese mer om dette i «Overlegen» nr 2/2011 side 18. For mer utdypende informasjon; herunder mer detaljerte opplysninger om ulike reaksjoner fra tilsynsmyndighetene, vises det til «Veileder i tilsynssaker» som ligger på Legeforeningens nettsider: https://legeforeningen.no/ nyheter/2011/ny-veileder-i-tilsynssaker/ Kollegiale støttegrupper Det er opprettet kollegiale støttegrupper som kan gi råd og veiledning i alle lokalforeninger. Liste over kolleger som deltar i denne ordningen, finnes på Legeforeningens nettsider. Lege-for-lege ordning Dette er et medisinsk tilbud til leger med somatisk eller psykisk sykdom. Ressurssenteret Villa Sana (Modum Bad) tilbyr råd og veiledning til leger som har problemer av ulik karakter. Kontaktinformasjon finnes på Legeforeningens nettsider. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy