OVERLEGEN 3-2012 38 Norsk forening for arbeidsmedisin (NFAM) er den fagmedisinske foreningen for spesialiteten arbeidsmedisin. Den ble stiftet i 2007 på basis av fagutvalg i yrkesforeningen Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF). Arbeidslivet er en god arena for helsefremmende og forebyggende arbeid der legen møter yrkesaktive individer som er mottagelige for gode helseråd. Arbeidsmedisin representerer det fagområdet som har god kunnskap om sammenhenger mellom arbeidsliv og helse, og er spesielt innrettet mot gruppeforebyggende arbeid. Når det gjelder kurativ virksomhet er arbeidsmedisin en nyttig og viktig aktør for å behandle sykdom og skade som har sin årsak i arbeidet, i samarbeid med andre spesialisthelsetjenester. Vårt fagområde grenser også opp mot miljømedisinen og i høringsuttalelse til den nye folkehelseforskriften foreslo vi at arbeids- og miljømedisinske avdelinger kan være et supplement til den miljømedisinske andrelinjetjenesten. NFAM er en ung forening, men fagområdet arbeidsmedisin (tidligere kalt yrkesmedisin) har en lang historie i Norge. Allerede på 1600-tallet var det legevirksomhet ved sølvgruvene på Kongsberg, men arbeidet ble først systematisert da legen Henrik Rosted, arbeidsmedisinens far i Norge, ble tilsatt som bedriftslege («bergmedicus»). Følgende sitat fra hans utfordringer den gang: «Den norske almue har i det hele tatt såre lite hang til renslighet og bergarbeidernes stilling og levemåte på Kongsberg, er, i sammenligning med andre statsborgeres, ofte kummerlig.» I 1892 kom fabrikktilsynsloven med «opprettelse av det stedlig fabrikktilsyn» som skulle drive forebyggende arbeid. Loven satte bl.a. forbud mot barnearbeid, begrenset adgang til nattarbeid og helgedagsarbeid, gav regler om beskyttelse av arbeidernes liv og sunnhet «så vidt gjørlig», og etablerte et offentlig arbeidstilsyn. I 1915 ble dr. Olai Lorange ansatt som sjefinspektør i Sentralkontoret for arbeidstilsynet, og i 1925 ble han Norges første godkjente spesialist i yrkesmedisin etter individuell søknad. Individuell søknad var prosedyren helt frem til i 1976 da man fikk faste krav til spesialistutdanningen i yrkesmedisin. I 1916 iverksatte professor og bedriftslege Carl Schiøtz på Freia fabrikker systematiske helsekontroller som en del av det sykdomsforebyggende arbeid i virksomheten. Etter krigen gikk arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og Arbeidstilsynet sammen med legeforeningen om utbygging av bedriftshelsetjenesten (BHT) og i 1949 ble Norsk bedriftslege-forening stiftet med 100 bedriftsleger til stede. Med arbeidsmiljøloven av 1977 fikk arbeidsmedisinen et nytt oppsving her i landet etter at det i 1976 kom en NOU om bedriftshelsetjenesten. Loven krevde at det skulle finnes BHT (eller verne- og helsepersonale) «når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåkning av arbeidsmiljøet eller helsekontroll med arbeidstakerne». Spørsmålet om når dette var nødvendig, ble gjenstand for heftig debatt, og i 1989 kom det derfor en egen forskrift om hvilke bransjer bestemmelsen skulle gjelde for. Arbeidsmiljøloven og bransjeforskriften førte til en betydelig utbygging av BHT, som nå omfatter over halvparten at landets arbeidsstyrke på 2,4 millioner kvinner og menn. Samtidig med at BHT ble bygd ut, skjedde det en styrking av den arbeidsmedisinske spesialisthelsetjenesten ved at det ble opprettet arbeidsmedisinske (eller yrkesmedisinske) avdelinger ved de fire universitetsklinikkene. Tidligere var det bare én slik avdeling i landet, ved Telemark sentralsjukehus, opprettet i 1977. Fra før fantes også Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som er en videreføring av det tidligere Yrkeshygienisk institutt. I 1990 ble det opprettet et institutt for bedriftsmedisin ved Universitetet i Bergen, med Legeforeningen som pådriver. Dnlf finansierte professoratet der de første årene. Spesialiteten i arbeidsmedisin kom i 1993 og avløste spesialiteten yrkesmedisin og halvspesialiteten «bedriftslege DNLF». Samme år ble Norsk arbeidsmedisinsk forening, spesialforeningen for leger med arbeidsmedisin som hovedarbeidsfelt, etablert. Spesialiteten søker å dekke behov for spesialistkompetanse innen det arbeidsmedisinske fagfeltet, herunder de kliniske behovene for utredning arbeidsbetingede sykdommer. Spør du dine pasienter om hva de jobber med? «Bergmedicus» Henrik Rosted ble på 1600 tallet tilsatt som bedriftslege ved sølvgruvene i Kongsberg. Også i dag er arbeidslivet en god arena for helsefremmende og forebyggende arbeid der legen møter yrkesaktive. Spør du dine pasienter om hva de jobber med, og om de har belastninger på jobben? Av Tore Tynes, leder NFAM (Norsk forening for arbeidsmedisin) FaMe ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy