OVERLEGEN 3-2012 6 Retningslinjer og veiledere Alle aktører i helsetjenesten er opptatt av at tjenesten skal være preget av sikkerhet for pasienter og kvalitet i behandlingen. Dette gjelder både på utøvernivå, ledelsesnivå og i helseforvaltningen. For å bidra til å oppnå dette målet er vi utstyrt med ulike virkemidler. Helsedirektoratet har som ett av sine viktigste virkemidler oppdraget med å utarbeide og publisere faglige retningslinjer, basert på antagelsen om at hvis retningslinjene representerer god faglig konsensus, vil etterlevelse av disse føre til et godt behandlingsresultat. Dette avspeiles ved at etterlevelse av retningslinjer ofte benyttes som en sentral kvalitetsindikator. Helsedirektoratet er i følge Nasjonal Helseplan den eneste aktør som har mandat til å utarbeide nasjonale retningslinjer. Denne monopolsituasjonen må ses i lys av at det tidligere har vært en tendens til «de tusen ville blomster». Det gir styrke til vårt retningslinjearbeid, men innebærer også en forpliktelse til at dette arbeidet skjer i nært samarbeid med sentrale fagmiljø. I løpet av Helsedirektoratets 10 års levetid er det utgitt 43 nasjonale faglige retningslinjer (pluss noen kortversjoner og engelske oversettelser). Disse spenner over et vidt område fra spedbarnsmat til indikasjoner for bruk av TNF-alfa hemmere. Noen retningslinjer er knyttet til områder der det mangler toneangivende fagmiljøer (forebygging / folkehelse / røykeavvenning). Andre områder kan være relatert til fagfelt i rask utvikling (kreft) eller der det er sprikende oppfatninger i fagmiljøene. I tillegg til retningslinjene utgir vi et stort antall veiledere for helsetjenesten. Disse presenterer nasjonalt styrende dokumenter og gir råd til tjenesten om organisering og prosedyrer. Som eksempel er det utgitt i alt 37 veiledere knyttet til prioriteringsforskriften og praktisering av denne. Et retningslinjearbeid settes ofte i gang på oppdrag fra politisk ledelse (for eksempel krefthandlingsplanen), men det kan også ha utgangspunkt i ønske fra fagmiljøene eller være initiert av eget identifisert behov i Helsedirektoratet eller Helsetilsynet. Prosessen med utarbeiding av retnings- linjer må være basert på internasjonalt Sikkerhet og kvalitet i helsetjenesten Av Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektoratet ›› Helsedirektoratet er den instans som kan og skal utarbeide retningslinjer for helsetjenesten. Det er kostbart og tidkrevende. Nok et eksempel på byråkratisering av faglig praksis? En klam hånd over fagutvikling eller nødvendig kvalitetssikring?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy