OVERLEGEN 2-2013 10 Bakgrunnen for Helsetjenesteaksjonen Helsetjenesteaksjonen er et resultat av den voksende frustrasjonen helsearbeidere over hele landet opplever i møte med en fremmedgjørende mål- og resultatstyringsideologi. Et samlet Storting har opphøyd denne ideologien til overordnet ledelsesfilosofi for all offentlig forvaltning, riktignok med sprikende ideologiske begrunnelser, Sannsynligvis forstod de ikke rekkevidden av hva de var med på. Ideologien «NewPublicManagement» (NPM) ble, som kjent, utviklet for industrien og er utformet for å redusere kostnader og implementere strukturreformer ovenfra. Ved å innsnevre rommet for faglig skjønn, skal man oppnå forutsigbarhet. Ideologien følger med foretaksmodellen og alle helsereformene de siste 12 årene. Styringsmodellen truer nå med å rasere den offentlige og rettferdige helsetjenesten i Norge. Om kostnader i helsesektoren Helsereformene det siste tiåret har vært begrunnet med påstander om at Norge er i verdenstoppen i utgifter til helsetjenester per innbygger. Bl.a.Lege- foreningen har vist grundig at dette er feil. Sannheten er at vi ligger på gjennomsnittet i Europa. I Overlegen 2-2012 skreve professor Bjarne Jensen «Det virker som om våre helseministre bruker misvisende tall om høye helseutgifter som et trumfargument for en helsepolitikk som det ellers ville vært umulig å få vedtatt» (3). Ønsker legene å ta over all styring av helsetjenesten? Det er feil at forfatterne sier at legene skal få mer makt på bekostning av politikerne. Tvert imot understreker vi at politikerne må ta tilbake styringen og ansvaret. Dermed vil de sørge for et system som legger forholdene til rette for at vi skal kunne utøve faget og møte befolkningens helsetjenestebehov på best mulig måte. Ett eksempel er prioriteringsproblemene. Vi fagfolk må be skrive hva vi trenger av ressurser for å gi best mulig pasientbehandling. Politikerne må avgjøre om de vil prioritere å gi oss disse ressursene. Slik blir de ansvarliggjort. Vi ønsker oss altså mer politisk styring av det som er genuint politisk. Hva er alternativet til dagens styringsmodell? Det ville være naivt om ti leger i fullt klinisk arbeid trodde de kunne utvikle en komplett ny styringsmodell på fritiden. Det er først og fremst et politisk ansvar å utvikle gode politiske styringssystemer. Vi har beskrevet målet. Veien for å nå dette må utvikles i fellesskap. Vi er ikke det første landet som har gått i NPM-fellen. Ett tips vil være å lære av dem som har fått til forbedringer etter først å ha gjort liknende feil som oss, for eksempel Skottland og New Zealand (4). 1. Avskaffe de regionale helseforetakene I begynnelsen hadde vi fem regionale helseforetak og 47 helseforetak for å administrere sykehusdriften. De 47 helseforetakene er etter hvert slått sammen til 19. RHF’ene representerer et ekstra forvaltningsnivå som bidrar til ansvarspulverisering, byråkratisering og økte kostnader. I stor grad godkjenner de saksfremleggene fra administrasjonen, og i tillegg henviser de ofte til «eiers» ønsker. Derfor kunne eieren like gjerne utført styrefunksjonen selv. RHF’ene har stor innflytelse over beslutninger som angår mye mer enn helsetjeneste, for eksempel plassering av sykehus og fordeling av sykehusfunksjoner. Vi mener at politiske vedtak bør fattes av politikere som må Jannicke Mellin-Olsen, overlege, spesialist i anestesiologi, Bærum Sykehus, Vestre Viken Egil Hagen, overlege, spesialist i nyresykdommer, Sørlandet sykehus, Arendal Ulla Dorte Mathisen, spesialist i nyresykdommer, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø › › › › ›› Kronikken «Ta faget tilbake» er startskuddet for et bredt faglig og folkelig engasjement mot sentrale elementer av dagens styringsmodell for helsetjenesten (1). Forfatterne har lansert Helsetjenesteaksjonen, nå med støtte fra både andre helsearbeidere og «folk flest» (2). Initiativet er møtt med flere spørsmål. Her svarer vi på noen av dem. Helsetjenesteaksjonen: Hva vil vi ha i stedet?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy