OVERLEGEN 2-2013 12 enter. Arbeidsgruppene og dokumentmengden gir verken bedre pasient- behandling eller mer effektiv ressurs- bruk. I en tid der det diskuteres om vi har råd til å behandle pasienter med nye og dyre medikamenter, er det på sin plass å spørre om vi har råd til å betale for et system med omtrent dobbelt så mange administrative årsverk som legeårsverk. 7. Politikerne må lede, ikke detaljstyre Detaljstyring og mange mål fører til dårlig ledelse, slik det også ble påpekt i 22. juli-kommisjonens rapport. Likevel satte HOD nettopp ny rekord i antall detaljerte mål i sine styringsdokumenter: Totalt skal Helsedirektoratet i 2013 løse 285 ulike oppgaver og oppnå mål etter 69 ulike statistikker. I fjor var det 195 mål. I Skottland har man gått den motsatte vei: der man har gått vekk fra over 100 detaljerte kvantitative aktivitetsmål og skal ned i 6 brede, kvalitative mål (4). Noe liknende bør være mulig, også i Norge. Overvåkning, rapportering og detaljstyring invaderer områder som tradisjonelt har vært gjenstand for helsefaglig skjønn og individuell vurdering. Med tiden vil vi få helsearbeidere som er disiplinerte og lojale, men som mangler arbeidsglede, yrkesstolthet og individuell ansvarsfølelse (8). En helsetjeneste i stadig utvikling Helsearbeidere blir ofte beskyldt for å mangle endringsvilje. Sannheten er at helsetjenesten er i konstant endring, ofte drevet fram av motiverte ansatte. Fremtidens endringer må bygge på kunnskapen og erfaringen som finnes hos helsearbeiderne. De sykehusansatte bidrar aktivt i den medisinsk- teknologiske utviklingen og vil alltid lede an i denne. Vi må likevel slutte å sløse energi og penger på at helsebyråkrater og konsulentbyråer planlegger endringer og såkalte «effektiviseringstiltak» vi på gulvet vet ikke vil virke. Et eksempel er OUS-prosessen, der den samlede utgiften til konsulentbyråene har vært ca. 3 milliarder kroner (9). Dette er like mye som årsbudsjettene til flere av helseforetakene. Vi er blitt bedt om å svare på hvordan våre endringsforslag vil virke inn når befolkningen øker, vi blir eldre og ventelistene er lange. Uansett hvordan vi organiserer helsektoren i fremtiden, må vi skjele til disse spørsmålene. Det finnes ikke noe lettvint svar. Årsaken til de lange ventelistene er kompleks og et resultat av bl.a. sykdomspanorama, befolkningens forventninger, medisinsk praksis, organisering av helsetilbudet og kodefokus. Det er vanskelig å se at forslagene våre vil virke negativt på ventelistene. Når vi skal planlegge fremtidens helsetjenester, bør vi unngå sentralt drevne skrivebordsreformer, men ta utgangspunkt i oppgavene som skal gjøres og organisere oss deretter. Konklusjon/ oppsummering Helsearbeidere har ikke bare rett, men plikt til å delta i den offentlige debatten som gjelder viktige samfunnsspørsmål. Vårt samfunnsansvar består også i å si fra når systemene ikke fungerer, når konsekvensen er dårligere pasientbehandling. Det særegne med Helsetjenesteaksjonen er at den samler engasjerte borgere helsearbeidere på tvers av profesjonene. Endringsforslagene våre er radikale, men de er praktiske og fullt mulig å gjennomføre. Spørsmålet er om den politiske viljen er til stede. Vi ser at både høyre- og venstresiden i norsk politikk har uttrykt støtte til flere av aksjonens mål (10). Helsetjenesteaksjonen er partipolitisk nøytral. Alle interesserte kan registrere seg på nettsiden www.helsetjenesteaksjonen.no og motta informasjon, skrive innlegg og delta i diskusjoner. Helsetjenesteaksjonen er en dynamisk bevegelse som formes av dem som engasjerer seg i initiativet. Men fast står de grunnleggende verdiene med menneskelighet og faglighet i sentrum. • Referanser 1) Wyller VB, Gisvold SE, Hagen E, Heggedal R, Heimdal A, Karlsen K, et al. Ta faget tilbake! Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133(6):655-9. http:// tidsskriftet.no/article/2987819 2) Helsetjenesteaksjonens nettsider: http://helsetjenesteaksjonen.no 3) Jensen B. Feil diagnose gir feil behandling. Overlegen 2-2012, side 22-23. 4) Berg E, Eilertsen R, Wahl A. Helseopprøret i Skottland. Klassekampen, 10.04.2013. http://helsetjenesteaksjonen.no/ wp-content/uploads/2013/04/2013. 04.10_Helseopproeret_i_Skottland_ Klassekampen.pdf 5) Heggedal R, Ankjell Tog Størmer J. Helseforetakene er ikke distriktsvennlige. VG 26.03.2013. http://helsetjenesteaksjonen.no/ aktuelle-nyheter/heggedal-ankjell-og-stormer-helseforetakene-er-ikke-distriktsvennlige 6) Bivirkningen. Dagens Næringsliv, magasinet, 29.12.2012, side 23-35. http://folk.uio.no/tbwyller/Dagens_ Naringsliv_291212.pdf 7) Magnussen J. Trenger vi egentlig DRG-systemet? Del I – finansiering. Dagens medisin, 05.11.2012. http://www.dagensmedisin.no/Pages/ Blogs/BlogPostView.aspx?id=136108 8) Strømmen E, Syvertsen, TG. Det regelstyrte samfunn. Aftenposten, 26.10.2011. http://www.aftenposten.no/ meninger/kronikker/Det-regelstyrte-samfunn-6680989.html 9) Slagstad R. Helsefeltets strateger. Tidsskrift for Den norske legeforening 12/13-2013, s. 1479 ff. http://tidsskriftet.no/article/2503561 10) Helsetjenesteaksjonens nyhetssider: http://helsetjenesteaksjonen. no/aktuelle-nyheter/bred-politisk-stotte-til-helsetjenesteaksjonen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy