OVERLEGEN 2-2013 13 Forslaget fra Helsedirektoratet går i korthet ut på at turnustjenesten beholdes i sin nåværende form: 1 års sykehustjeneste (indremedisin, kirurgi, eventuelt også psykiatri), deretter et halvt år i allmennmedisin. Lite endringer her altså. Den store endringen blir at turnus nå inngår som en del av spesialistutdanningen. En annen stor endring i forslaget er at grenspesialitetene i kirurgi og indremedisin foreslås omgjort til hovedspesialiteter. Helt separate løp langs hovedspesialiteter foreslås det derimot ikke: Spesialistutdanningen etter autorisasjon/medisinstudiet deles opp i tre deler med varierende, og spesialitetsspesifikke lengder. Del 1 skal tas før del 2 som normalt tas før del 3. Del 1 er turnustjenesten. Del 2 skal være felles for relaterte faggrupper; e.g. kirurgisk ”common trunk”, og ha en varighet fra 0 til 3 år. Varigheten vil være spesifikk for de enkelte områdene. Del 3 skal inneholde de mer spesialitetsspesifikke kompetanser og ha en varighet fra 2 til 4,5 år. I tillegg kommer gjennomgående opplæring i kompetansemoduler innen etikk, kommunikasjon, ledelse m.m. Salen hang seg opp i tidsaspektene, og på direkte spørsmål fra en plastikkirurg om det nå var meningen at man skulle kunne bli spesialist på 6 til 6,5 år etter medisineksamen var Aarseths svar et betinget JA! Vi var flere som ble stille. Spesialiseringsløpet Hvordan har så Helsedirektoratet tenkt seg at en slik effektivisering skal gjennomføres? Det er en gjennomgående og økende bekymring fra nær samtlige spesialitetskomiteer over at utdanningskandidater er for mye i produksjon og for lite i direkte opplæringsaktiviteter. Aarseth uttalte at arbeidsgiver nå må pålegges større ansvar, og et «linjeskifte» ble bebudet der større vekt skulle legges på læringsutbytte til LIS enn på drift. I til- legg ble det skissert en omlegging av kursvirksomheten til mer e-læring under universitetenes ansvar. Aarseth avsluttet med å beskrive forslag til ny rådsstruktur for å ivareta spesialiseringen: Til forveksling lik Legeforeningens struktur, men med HOD og så Helsedirektoratet på toppen. Økte kostnader Å ta LIS vekk fra produksjon vil koste; de må erstattes av mer kostbar spesialistarbeidskraft. (Finnes disse?) Direktoratet mener likevel at en tidseffektivisering av utdanningen på 2 år vil redusere det totale antall LIS i systemet og gi reduserte kostnader. I rapporten nevnes også innsparinger som Helseforetakene vil få ved at det blir mindre feildiagnostisering fordi mer erfarne leger skal erstatte LIS. Men initialutgifter vil påløpe. Universitetene vil få økte utgifter på kursvirksomhet, det samme vil Direktoratet med drifting av rådsstrukturen. Ut på bred høring Parallelt med Legeforeningens eget fors- lag om spesialitetsstruktur skal direktoratets forslag nå ut på bred høring med frist til 20. juni. La høre fra deg! Spesialitetsstruktur Innlegg av Einar Klæboe Kristoffersen, Avdelingssjef/Professor Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Haukeland universitetssjukehus Spenningen var stor da assisterende helsedirektør Hans Petter Aarseth entret talerstolen på det årlige seminaret for spesialitetskomiteene på Soria Moria 6-7. mai. Han presenterte for første gang Helsedirektoratets forslag til ny spesialitetsstruktur i Norge. Del 1: Felles pla+orm for alle Grunnutdanning – Cand. Med. Del 2: Felles pla+orm for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet 6 år Del 1: 1 ½ år Del 2: 0 -‐3 år Del 3: 2-‐4 ½ år Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Forslag til ny grunnstruktur i spesialistutdanningen med kompetanseplattformer -‐ Felles obligatoriske kompetanse-‐ moduler Del 2:Felles pla+orm for grupper av fag Del 2: Felles pla+orm for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet ›› LANDSSTYRESAK : Foto: Bente Haarstad
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy