Overlegen nr. 2 - 2013

OVERLEGEN 2-2013 15 driverne for endringer i spesialitetene, hvilke fremtidsscenarier kan man tegne og hvilke utfordringer og kon- sekvenser må vi møte. Basert på oppsummeringene fra de tre første temasamlingene ble det nedsatt 6 arbeidsgrupper som fikk i oppdrag å drøfte hvordan spesialitetsstruktur og spesialitetenes innhold best kan utformes for å møte utfordringene. Disse arbeidsgruppene hadde litt forskjellig sammensetning, med hoved- vekt enten på kirurgi, indremedisin, allmennmedisin, labfag, bildediagnostikk eller psykiatri/rus, men alle hadde også en mer tverrfaglig representasjon. Arbeidsgruppenes rapporter ble kommentert av direktoratet og lagt frem og diskutert i den 4. temasamlingen. Deretter har direktoratet arbeidet videre med hva som skal fremgå i den endelige rapport som senest skal oversendes HOD like etter Legeforeningens landsstyremøte i juni. En av de store utfordringer alle har trukket frem er de vanskelig forenlige krav om både god bredde og mer spesialisert kompetanse hos den enkelte spesialist. Det har vært få forslag om endringer i innholdet i de enkelte spesialitetene, men noen ønsker om mer grenspesialisering og subspesialisering. Helsedirektoratet har lagt vekt på at den nasjonale spesialistordning skal være tilpasset den store variasjon av sykehus vi har i landet. Det vil derfor foreslås at man som godkjent spesialist har en basis spesialistutdanning som ikke tar opp i seg all kunnskap og kompetanse den enkelte spesialitet faktisk rår over. Spesialistutdanningen blir derved en felles basis for etterutdanning tilpasset den enkelte spesialists interesser og arbeidsoppgaver. De kirurgiske og indremedisinske spesialiteter skal hver ha en felles kompetanse- plattform som gir tilstrekkelig bredde- kompetanse for å kunne ha akuttmedisinsk vaktansvar. Vi vil foreslå at leger i spesialisering i hovedsak skal ha arbeidsoppgaver som er relatert til læring og perfeksjonering innen egen spesialitet, og i mindre grad være belastet med rene «produksjons»-oppgaver. Videre foreslår vi at utdanningsforløpene skal være mer strukturerte og i større grad ha løpende veiledning både på individ og gruppenivå. Det er bred enighet om at den gamle turnustjenesten har vært svært viktig, og det foreslås derfor å videreføre denne innen de samme rammer: 12 mndr i sykehus og 6 mndr i kommunehelsetjeneste. Dette vil omtales som en felles del 1 av spesialistutdanningen for alle spesialiteter. I denne vil det i tillegg legges noen gjennomgående tema som kommunikasjon, forbedringsarbeid, organisasjon og ledelse, forskningsforståelse, evne til å finne og bruke ny kunnskap, etikk, helselovgivning mm. Dette er moduler som vil gå igjen under hele spesialiseringsløpet. I del 2 av spesialistutdanningen vil det for mange fag være en felles faglig kompetanseplattform som har som hovedmål å gi nødvendig og tilstrekkelig breddekompetanse. For de indremedisinske fag foreslås 3 år, med tjeneste i en enhet som har en generell innretning, for de kirurgiske fag 2 år tilsvarende. For andre grupper av fag er vi ennå (pr 10.4.) i diskusjonsfasen, men det kan være felles kompetanseplattform både innen psykiatri/rus og radiologi/nukleærmedisin. I del 3 av spesialistutdanningen arbeider kandidaten i det som skal bli hovedspesialiteten. Denne perioden kan være 3-4 år, og det er her direktoratet ønsker å gå noe lenger enn Legeforeningens egen utredning. Vi forslår å omgjøre de eksisterende grenspesialiteter til hovedspesialiteter, også for de indremedisinske fag. Som en egen ny hovedspesialitet ønsker direktoratet å utvide og styrke generell indremedisin til en spesialitet i mottaks- og indremedisin. For kirurgifagene anbefales å fjerne generell kirurgi og ta det generelle opp i gastrokirurgi. For de andre spesialitetene vil det som i dag være noe obligatoriske tilleggsutdanningen i beslektede fagområder, og for så vidt fremstår dette som disse fagenes del 2 av spesialistutdanningen, men ikke i kronologisk orden. Som nevnt vil vi anbefale mer strukturerte utdanningsløp. Vi vil avvikle valgfri sideutdanning og legge det valgfrie til en obligatorisk, men individuell etterutdanning. Det foreslås obligatorisk veilederutdanning. Vi vil også foreslå at den enkelte utdanningskandidats kompetanse skal være gjenstand for en løpende evalu- ering. Utdanningene skal være mer styrt av læringsmål, og det må være systemer både hos arbeidsgiver og universitetene som kan sikre at læringsmålene nås. Vi vil ikke anbefale en spesialisteksamen. Vi vil heller ikke foreslå resertifisering som sådan, men derimot ha en etterutdanningsplikt der plikten ligger både på den enkelte og arbeidsgiver. Etterutdanningen skal være tilpasset de arbeidsoppgaver den enkelte faktisk har eller vil få, og den skal være dokumenterbar. Våre forslag vil muligens ha konsekvenser for sykehusenes organisering og legenes stillingsstruktur. Spesialistgodkjenning vil oppnås tidligere enn i dag, og noe færre leger vil være i utdanning, tilsvarende flere vil ferdig spesialister. De yngste og uerfarne leger bør i hovedsak bare ha vakt sammen med en mer erfaren lege, derved vil vaktbelastningen flyttes noe fra de yngste til de litt mer erfarne. Siden utdanningsstillingene blir faste bør det være faglig attraktive stillinger man kan gå til som spesialist, slik at det ikke stenges for rekruttering. Den største endringen vil imidlertid komme som konsekvens av etableringen av en opp- justert generalist innen mottaks- og indremedisin. Disse bør være ansvarlig for mottak av øyeblikkelig hjelp innlegg- elser, men også bemanne generelle sengeposter der pasienter med mer enn ett medisinsk problem får en helhetlig behandling, og der de andre spesialister får en mer konsulterende rolle. Generalisten bør også være ansvarlig for samarbeid med fastlege og kommunehelsetjeneste for å planlegge og følge opp utskrivninger. Dette innebærer at en ny, svært sentral spesialitet etableres og at det medisinske hierarki muligens ut- fordres. «Superspesialistenes» makt og innflytelse begrenses til den mer elektive virksomhet, mens de store pasientgrupp- ene med multifarmasi og komorbiditet blir generalistenes ansvarsområde. • LANDSSTYRESAK :

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy