OVERLEGEN 2-2013 20 Det var den gang nylig foretatt en endring i spesialitetsreglene, og sentralstyret ønsket å se effekten av denne endringen først. En ny arbeidsgruppe nedsatt av sentralstyret går nå inn for at alle de kirurgiske grenspesialitetene blir hovedspesialiteter. Det innføres en felles utdanningsperiode, såkalt kalt «common trunk», og gastrokirurgi overtar mye av vaktarbeidet som i dag er generell kirurgi. Kirurgi som fag er pr definisjon prosedyrefag. Endring i arbeidsmiljø- lov, tariffavtaler og arbeidsorganisering gjør at det tar lang tid å bli ferdig spesialist, i gjennomsnitt ca 9 år, selv om spesialistreglene setter en minimums- tid på 6,5 år. Kirurgi ser en relativt lav andel kvinner, 32 %, mens andre vakttunge fag som anestesi og gynekologi hhar 40 og 80 % kvinner. Faglig/teknologisk utvikling i seg selv, og kvalitets/ volum krav generelt fører også til en sentralisering, og for å oppnå stort nok volum på prosedyrene ønsker arbeidsgruppen at utdanningslegene raskere skal komme i gang med den nåværende grenspesialiseringen. Gruppen mener at omlegging til hovedspesialiteter vil være et riktig skritt. Man viser her til utviklingen for brystkirurgi etter at denne ble en egen grenspesialitet innenfor generell kirurgi paraplyen. Vaktarbeid tar svært mye av utdanningstiden, og ved en overgang til hovedspesialiteter vil dette raskere kunne spisses til arbeid i hovedspesialitetene. Gruppen foreslår derfor følgende utdanningsløp: 1. Kirurgisk basisutdanning 2 år. Innhold generelle prosedyrer og generelle kurskrav, med hovedvekt på tilvenning til faget og introduksjon til kirurgi som fag/håndverk. Minimum 6 mndr ved gastrokir avd og 3 mndr ved urologisk avd. 2. Hovedspesialitet 4 år. Det må lages langt mer strukturerte utdanningsløp , som legger mer vekt på utdanningsaspektet sammenlignet med sykehusenes behov for drift. Konsekvensene av en slik omlegging vil være at gastrokirurgi endres til å inkludere mye av generell kirurgi. Tall fra Haukeland viser at akutte innleggelser fordeler seg som følger: 74 % gastrokirurgi, 21 % urologi, 5 % karkirurgi, 1 % brystkirurgi. Det at gastrokirurgi blir langt på vei det vaktbærende faget, og at LIS i de andre hoved- spesialitetene skjermes for denne delen av vaktbelastningen gir store utfordringer for denne hovedspesialiteten. Antall leger som må til for å dekke vaktbehovet, vil føre til at det etter hvert blir mange ferdige spesialister. For mange? Vil dette føre til at volumet for hver enkelt blir for lite? Dette må utredes videre. Videre vil en slik endring føre til at de erfarne utdanningskandidatene blir borte fra det generelle kirurgiske mottaket, og dermed øker behovet for å få mer erfarne leger i mottak, en annen diskusjon som er oppe i tiden. Er kirurgi like egnet som medisin for mottaksmedisin, egen spesialitet kun for mottak for raskt å kunne avklare pasientene og få dem videre i systemet? Gruppen konkluderer med at man ikke går inn for dette i kirurgi , men ser at samfunnets krav om økt kompetanse i fremre rekke vil kreve økt kapasitet og økte kostnader. Gruppen er kjent med at en parallell gruppe har sett på situasjonen for indre- medisin, og at denne gruppen ikke ønsker omdanning til hovedspesialiteter, dog med unntak av kardiologi som vel langt på vei kan kalles et prose- dyrefag. Det at kirurgi og indremedisin velger hver sin hovedretning har vært drøftet, men blir ikke sett på som et hinder for at de kirurgiske grenspesialitetene kan bli hovedspesialiteter. Selv om den stadig voksende befolkningen vil ha mange sykdommer samtidig, vil pasientene være tjent med høy kvalitet på hver av prosedyrene de evt må gjennomgå, for å få best mulig resultat og færrest mulig komplikasjoner. Her er nok spisskompetansen allikevel viktigst, selv om man må ha en breddetilnærming til pasienten, slik at hjelp fra de forskjellige (nye) hovedspesialitetene ikke fører til at pasienten faller mellom manges definerte ansvarsområder. • Av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen ›› Les alle landsstyresakene her: https://legeforeningen.no/Om-Legeforeningen/Organisasjonen/ Rad-og-utvalg/Landsstyret/Legeforeningens-landsstyremote---4-66-2013/ LANDSSTYRESAK : Ny spesialitetsstruktur i kirurgi Rapport fra Legeforeningens «kirurgi-gruppe» Ortopedi ble egen hovedspesialitet i 1997. Det har fra flere av grenspesialitetene i kirurgi vært ytret ønske om at også disse skulle bli hovedspesialiteter, men da Norsk Urologisk forening fremmet dette som formelt forslag i 2008 ble dette avvist med at tiden ikke var moden.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy