OVERLEGEN 2-2013 22 ›› Bakgrunnen for Legeforeningens prosjekt var konkrete tilbakemeldinger fra fagmiljøene. Flere kirurgiske fagmiljøer mente at tiden var moden for å konvertere de kirurgiske grenspesialitetene til egne hovedspesialiteter. Innen de indremedisinske fagmiljøene hevdet det kardiologiske fagmiljøet det samme. Begrunnelsen deres var at spesialitetene i større grad må innrettes mot kjernen i den delen av faget en skal utøve og spesialistutdanningen må fokuseres mot det en skal drive med som spesialist. Videre hevdet de også at norsk spesialitetsstruktur er i utakt med utviklingen i andre europeiske land og at veien frem til spesialistgodkjenning i dag tar for lang tid. Prosjektet startet opp høsten 2012 og har vært ledet av en prosjektgruppe med representanter fra flere fagmiljøer (anestesiologi, indremedisin, laboratoriefagene, kirurgi, psykiatri og allmennmedisin). I tillegg har det vært nedsatt to underutvalg for henholdsvis kirurgiske fag og indremedisinske fag som har gitt sine anbefalinger til prosjektgruppen. I januar 2013 ble foreløpige konklusjoner diskutert med et samlet fagmiljø i Legeforeningen og prosjektgruppen fullførte sin rapport i februar 2013. Denne rapporten skal legges frem for Legeforeningens landsstyre i juni og er nå ute på organisasjonsmessig høring. Det grunnleggende spørsmålet vi stilte oss ved innledningen av dette prosjektet var hvilke faktorer som skal påvirke utviklingen av spesialitetsstruktur. Vi har valgt å la den raske kunnskapsutviklingen og krav til kvalitet på helsetjenestene være de viktigste faktorene. I tillegg må vi ta innover oss at norsk helsetjeneste skal utøves i en desentralisert sykehusstruktur. Målsetningen er å bidra til en spesialitetsstruktur som sikrer at vi får spesialister med nødvendig kompetanse som kan gi helsetjenester av høy kvalitet ved alle landets sykehus. For de kirurgiske fagområdene konkluderes det i prosjektet med at en bør gå fra kirurgiske grenspesialiteter til egne hovedspesialiteter. I tillegg anbefales det at spesialiteten generell kirurgi opphører. Oppgaver som faller inn under spesialiteten generell kirurgi, og ikke naturlig hører hjemme i andre spesialiteter, vil tilfalle gastroenterologisk kirurgi. Prosjektet anbefaler også en ny spesialiseringsstruktur som skal bygge opp under de nye spesialitet- ene. Det foreslås at spesialiseringen innen nye kirurgiske hovedspesialiteter starter med en felles faglig basis (også kalt common trunc). Den felles faglige basisen skal være av to års varighet og skal bidra til at spesialisten lærer seg grunnleggende og generelle kirurgiske ferdigheter. Den felles faglige basisen etterfølges så av fire år med spesialisering innen hovedspesialiteten. Målsetningen er å utdanne spesialister mer effektivt og med bedre ferdigheter enn i dag som også kan ivareta funksjon i generelle/felles vaktordninger som en finner ved mange sykehus. Innen de indremedisinske fagområdene konkluderer prosjektgruppen annerledes. Der tilrådes ikke overgang til hovedspesialiteter nå. Imidlertid åpner de indremedisinske fagmiljøene Av Ylfs leder Johan Torgersen LANDSSTYRESAK : Foto: Thomas Barstad Eckhoff Grenspesialitetenes svanesang? Legeforeningen startet høsten 2012 opp et prosjekt om spesialitetsstruktur. Spesialitetsstruktur handler om hvilke spesialiteter vi skal ha, hvilke vi ikke skal , grenseoppgangen mellom spesialiteter og oppgavefordeling mellom spesialiteter. Hovedfokus for prosjektet har vært de kirurgiske og indremedisinske fagdisiplinene, men alle andre fag har også blitt spurt om innspill på egen spesialitetsstruktur. I denne artikkelen fokuserer jeg på diskusjonene og konklusjonene knyttet til endringer i spesialitetsstruktur innen indremedisin og kirurgi; bakgrunn, utfordringer, foreslåtte endringer og noen konsekvenser. Legeforeningens interne rapport skal legges frem for landsstyremøtet i juni.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy