Overlegen nr. 2 - 2013

OVERLEGEN 2-2013 27 LANDSSTYRESAK : Årets statusrapport er nettopp Nasjonal Sykehusplan. Dette er jo egentlig ikke noe nytt grep, man hadde på 1960-tallet «Statens Sykehuskommisjon» som kom frem til inndelingen i lokalsykehus/Fylkessykehus II, sentralsykehus/Fylkessykehus I og regionssykehus, benevnelser som vi fortsatt benytter, mer enn 10 år etter at sykehusene ble såkalte foretak. Samtidig kom det en ny finansieringspakke, hvor fylkene vedtok utbygging og drift, mens staten sto for finansieringen. Kommunikasjon: Mye har endret seg siden 1960-tallet. Sykehusenes beliggenhet var ofte bestemt ut fra beliggenheten av store industribedrifter og/eller vanskelige kommunikasjonsmuligheter. Tuneller har erstattet både ferger og vanskelige fjelloverganger. Bedre veier ogmotorveier binder sammen fylker. Østfold hadde tidligere sykehus i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Askim. Nå bygges ett nytt vedmotorveien, Moss består mens resten legges inn i det nye . Vestfold hadde Tønsberg, Horten, Sandefjord og Larvik. Nye veier/tuneller i Nordland gjør at manmå se påMosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen på nytt. Teknologi: Både medisinsk teknologi og kommunikasjonsteknologi endrer hvordan vi arbeider. Robot-teknologi krever store volumer, dels for å bli flink, dels for å forsvare kostnaden. Muligheten til å overføre journaler/røntgenbilder via IKT, og telemedisin endrer hvordan legene og sykehusene jobber. Volum/kvalitet/sentralisering/ desentralisering: Det foregår en storstilt sentralisering av f.eks. kreftbehandling. Brystkreft behandles nå kun på noen få avdelinger, og resultatene er blitt mye bedre. Selv om det mange steder ikke er bevist at større volumer nødvendigvis gir bedre kvalitet vedtar nasjonale eller regionale fagråd sentralisering av behandlinger. Samhandlings- reformen er en tilsvarende desentralisering fra sykehusene (og da spesielt lokalsykehusene) til kommunehelsetjenesten. Det er hovedsakelig kirurgien som ser sentraliseringen, mens medisin opplever desentraliseringen. Dette fører jo til at man mange steder har vurdert å beholde medisinske avdelinger, og gjøre de kirurgiske avdelingene om til enten elektive avdelinger eller dagkirurgiske avdelinger. Legeforeningen har tidligere krevd at alle sykehus som har akuttfunksjoner må ha medisin, kirurgi, anestesi, lab og røntgen, men standpunktet er til revurdering. Økonomi: Sykehusene har et vedlikeholdsetterslep/nybyggingsbehov som Legeforeningen har fått regnet om til et kapitalbehov på 70 milliarder kroner over 10 år i tillegg til dagens investeringstakt. Den stramme økonomiske styringen etter foretaksreformen har ført til at drift er blitt prioritert foran vedlikehold. I tillegg er dagens system slik at sykehusene må klare å gå overskudd på driften (pasientbehandlingen) for å ha råd til å finansiere nybygg. Systemet er imidlertid bygget opp slik at når man en gang når førsteplass i køen for nybygg finansieres bare en bygning av gammel standard, mens moderne sykehusbygg jo er høyteknologiske festninger med tanke på smittevern, ventilasjon, IKT og medisinsk teknologisk utrustning. Dette går ikke i hop. Organisering: Innføringen av profesjonsnøytral ledelse, og økt byråkratisering med et uendelig antall styringsparametere som krever byråkratisk personell til å samle inn alle rapportene, samt en reduksjon i antall merkantilt personell (et floskelord for sekretærer) har ført til at legene nå bare bruker nærmere 46 % av arbeidstiden sin på pasientrettet arbeid. Når dette kombineres med avdelingsorganisering på tvers, og manglende stedlig ledelse har dette ført til dårlig drift og dårlig trivsel. Endringsprosesser blir diktert ovenfra, mens all forskning viser at i kompetansevirksomheter som sykehusene må dette komme nedenfra, sprunget ut fra fagfolkene som driver kjerneaktiviteten, nemlig pasientbehandlingen. Dette har helseminister Støre forstått, og et av hans 10 bud for bedre helsetjeneste er å satse på den pasientnære ledelsen. Legeforeningen laget en egen statusrapport om dette for noen år siden: Gode pasientmøter, Støre kan bare lese denne. Utkastet til statusrapport er på høring i organisasjonen nå. Rapporten vil bli diskutert på landsstyremøtet i Alta. • - Nasjonal Sykehusplan I Soria Moria erklæringen fastslo dessverre Regjeringen at ingen lokalsykehus skulle legges ned. Samtidig så vi latterlige situasjoner som i Norfjordeid hvor sykehuset nærmest ble tømt for faglig innhold, men det skulle fortsatt kalles et sykehus. Vi så også planleggingsskandaler som ferdigstillingen av ny infeksjonsavdeling på Aker Sykehus rett før sykehuset ble nedlagt. (Soria Moria erklæringen var plutselig ikke gyldig i sentrale strøk). Overlegeforeningen krevde derfor en nasjonal sykehusplan, og det ble raskt hele Legeforeningens politikk. Av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy