OVERLEGEN 2-2013 30 I oppdragsdokumentene til de fire RHF-ene ligger det en klar forpliktelse på overordnet nivå om både kompetanse og etterutdanning av helsepersonell og det fokuseres både på kvalitet og pasientsikkerhet i denne sammenheng. I Legeforeningens regi har det vært nedsatt en arbeidsgruppe, som har utredet spørsmålet om legespesialisters etterutdanning, rapport er avgitt og er til høring i organisasjonsleddene og vil bli diskutert på Legeforeningens landsstyremøte i juni. I rapporten diskuteres det inngående fordeler og ulemper ved en obligatorisk etterutdanning. Den medisinske utvikling er raskt akselererende og kompleksiteten øker. Ut fra lovverk, avtaleverk og oppdragsdokumenter er det liten tvil om at arbeidsgiver har ansvar for de ansattes kompetanse – både vedlikehold og utvikling – denne kompetanse utvikles ikke i et vakum – men skjer i fagmiljøene både på den enkelte arbeidsplass, ved selvstudie, på kurs, på nasjonale og internasjonale kongresser og på andre arenaer og i andre sammenhenger. Det påpekes i rapporten bl. a. følgende: «mulighetene og rettighetene er forskjellige fra foretak til foretak, og med store variasjoner også internt i de enkelte foretak helt ned på avdelingsnivå. En årsak til ulikhetene er at helseforetakene mangler klare retningslinjer og planer for hvordan kompetanseutviklingen skal ivaretas. Viktige faktorer er at etterutdanning ikke er klart definert som et ledelsesansvar, slik at etterutdanning taper i konkurransen når budsjettene er stramme og produksjonskravene har økt.» Finansiering av etterutdanning ble ekstra aktualisert i forbindelse med «Kongessvedtaket fra Legemiddelindustrien 2011» - da forsvant en betydelig finansiering (mellom 50 og 100 millioner kroner?) - uten at det ble avsatt tilsvarende midler i hos arbeidsgiver. Har RHF’et oversikt over nivået på investeringer i kompetanse i foretakene/sykehusene og i tilfelle hvilket nivå? Har RHF’ene en forestilling om hvor store investeringer det er nødvendig å investere i overlegenes etterutdanning pr år og pr hode? Tradisjonelt har kompetanseutvikling i stor grad vært et individuelt ansvar og et personlig gode – nå dreier det mer mot et arbeidsgiveransvar og et systemansvar - og et krav fra arbeidsgiver. Følger tilstrekkelig støtte og ressurser med kravet? Gir dagens investeringer i kompetanse ønsket effekt og har man prioriterte områder og har man evt nok fokus på disse områder? Oppfyller man kravene i oppdragsdokument- ene (5 – Utdanning av helsepersonell) og «kvitterer» man ut i årlig melding? For å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell er mulighet for kompetanseutvikling viktig – har man som eier fokus på denne faktor? Er obligatorisk etterutdanning nyttig og ønsket verktøy for at ledelsen skal kunne se på dette som sitt ansvar og stiller man seg positiv over- for en obligatorisk etterutdanning av legespesialistene? Overlegeforeningens styre ønsker å stille følgende spørsmål til de fire RHF’ene, som eier av sykehusene; 1 2 3 4 5 6 7 LANDSSTYRESAK : Etterutdanning for spesialister etter industriens utmarsj…
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy