Jus for leger : OVERLEGEN 2-2013 41 I lovgivningen pålegges legen opplysningsplikt i enkelte sammenhenger. Det må da vurderes om kriteriene i loven er oppfylt. I hpl § 31 det opplysningsplikt til politi og andre nødetater når informasjon er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Det kan være behov for bistand for å avverge et drap eller en brann eller for å sikre et skadested mot ytterligere skader, for eksempel ved avskjerming av trafikk etter en trafikkulykke. Ved ulykker/katastrofer kan opplysningsplikt til flere nødetater utløses, for eksempel til brannvesenet. Varslingsplikten gjelder kun overfor den etaten som kan gi nødvendig bistand. Det skal ikke gis opplysninger utover det som er nødvendig for å avverge potensiell skade. Hvilken kunnskap må legen eller helsepersonell ha før varslingsadgangen og varslingsplikten inntrer? Ut fra ordlyden i bestemmelsen forutsettes en viss kunnskap om situasjonen. Formålet med bestemmelsen tilsier at det ikke kan kreves visshet om situasjonen. Tidsbruken i en akuttsituasjon er ofte avgjørende for i hvilken grad alvorlige konsekvenser kan forebygges, noe som tilsier at det ikke kan stilles store krav til undersøkelser. Det må være tilstrekkelig at det gjøres visse adekvate forsøk på å få klarhet i situasjonen ved spørsmål til innringeren. Den erfaring man har med ulike situasjoner, vil også ha betydning for hvordan den vurderes, for eksempel at det er behov for å sikre et skadested etter et trafikkuhell i tettbygd strøk for å motvirke nye skader. Leger skal melde fra til politiet (og fylkesmannen) om såkalte unaturlige dødsfall. Denne plikten er regulert i hpl § 36 tredje ledd. Det fremgår av forskriftene at underretningen kan gis personlig eller telefonisk til nærmeste politimyndighet. Dersom meldingen gis muntlig, skal det i ettertid gis en skriftlig melding på et fastsatt skjema. På legens erklæring om dødsfall skal det også anmerkes dersom det er gitt muntlig melding til politiet. Unaturlige dødsfall er i all hovedsak definert som uventede eller uforklarlige dødsfall påvirket av andre forhold enn avdødes helsetilstand og der legen har grunn til å anta at det er forårsaket av en persons handling eller unnlatelse av å handle. Det tas først og fremst sikte på å få klarhet i om dødsfallet er forårsaket av en kriminell handling, for eksempel drap, legemsbeskadigelse, «svikt» i arbeidsforhold eller «svikt» i forbindelse med helsehjelp, for eksempel i forbindelse med et kirurgisk inngrep, bruk av legemidler eller oppfølgningen av en pasient. Bestemmelsen omfatter også meldeplikt dersom dødsfallet skjer i forbindelse med soning eller militærtjeneste. Hva som regnes som unaturlige dødsfall, er nærmere beskrevet i forskriften § 2. «Unaturlig» knyttes i hovedsak til de forholdene som forårsaker dødsfallet – at dødsfallet er påvirket av en ytre faktor. Dersom en pasient dør av en ukjent årsak og det skjer uventet, skal det også meldes som unaturlig, slik at dødsårsaken kan granskes nærmere. Det samme gjelder ved funn av lik som ikke er identifisert. - Sakkyndighetsrollen Taushetsplikten er knyttet til behandlerrollen. Leger kan opptre som sak- kyndig overfor politiet for eksempel ved undersøkelse av en siktet som ledd i etterforskningen. Forutsetningen er da at det ikke har oppstått en behandlerrelasjon, at det foreligger samtykke fra den berørte om å bli undersøkt, eller at det er lovgrunnlag for å pålegge slike undersøkelser. I vegtrafikkloven er det inntatt et forbud mot å føre motorvogn i påvirket tilstand (§ 22) og et krav om at motorvognførere skal avgi utåndings- og blodprøve ved mistanke om slik påvirkning ( jf. § 22 a). Leger, sykepleiere og bioingeniører kan pålegges å ta disse prøvene, jf. helsepersonelloven § 12. Når denne plikten kommer til anvendelse, opptrer legen som sakkyndig for politiet, det vil si når det ikke er oppstått en behandlerrelasjon mellom legen og pasienten. Dette skillet kan illustreres ved at politiet må bringe personer til legen for å få foretatt nærmere angitte kontroller, for eksempel blodprøve av en promillemistenkt. Politiet kan derimot ikke kreve at legen henter ut informasjon ved prøvetaking av pasienter som allerede er innlagt i sykehus. Der det har oppstått et behandler-pasient-forhold, har legen taushetsplikt, med mindre pasienten samtykker eller det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag for å fravike taushetsplikten (helsepersonellloven § 22 f ). Helsepersonelloven § 12 er ikke angitt som et slikt unntak. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy