OVERLEGEN 2-2013 47 Kongressen er enorm, temaene utrolig mange, og det hele er overveldende ved første møte. Det slår i alle fall en kliniker fra Norge hvor enormt mye arbeid som foregår rundt omkring i verden på dette området. Her i Norden er det noen små , men anerkjente miljøer i Danmark og Sverige. I Norge bygges det opp et miljø sentralt rundt Kunnskapssenteret og ”lokalt” i HFer og RHFer. Hvordan engasjere leger i kvalitetsforbedring? Én type sesjon som jeg har bitt meg merke i, har temaer som: ”How to engage doctors in quality improvement”, “Engaging physicians: Insights and actions for results” eller liknende. Som lege har jeg vanligvis tenkt at tema burde være: ”Hvordan engasjere (topp-)ledere i kvalitet og pasientsikkerhet?” Her virker det altså omvendt , og jeg har lurt på hvorfor det? Vi leger er vant til å tenke at den kvaliteten vi tross alt har i helsevesenet i stor grad (om ikke helt og holdent) skyldes legers innsats og kompetanse. Hva skiller det kvalitetsarbeidet vi driver og dette som altså kalles kvalitetsforbedring, ”quality improvement”? Hovedforskjellen er at medisinsk kvalitetsarbeid i hovedsak har bestått i klinisk forskning og kvalitetsregistre etter diagnose eller prosedyre, mens man her snakker om pasientsikkerhet og ”uheldige hendelser” ofte på tvers av diagnoser eller behandlingsforløp. Spesielt er det viktig å analysere årsaker til hendelsene for å lære hvordan de, ommulig, kan unngås. Dette arbeidet har Legeforeningen vært opptatt av i mange år, mens det ikke har vært noe stort tema i helsevesenet for øvrig før de senere årene. Først i det aller siste har leger fått mulighet til å arbeide i dette området fordi det har blitt et krav til ledelsen om å drive kvalitetsarbeid. I mine øyne er det ingen tvil omat dette er et viktig område som fordi det er uttalt tverrfaglig vil fremstå som et eget fag i forhold til tradisjonell medisinsk forskning. Det dreier seg om systemkvalitet og er derfor både et redskap for å sikre at tjenesten leveres med best mulig kvalitet og et styringsverktøy for ledelse i helsevesenet. Det er viktig å ha eierskap til hvordan kvalitetsarbeidet utføres og med hvilke formål. Ledere og profesjoner kan ha noe ulike interesser i dette området, og ikke minst ulike ståsteder og forutsetninger for å vurdere innholdet faglig. Fordi vellykket kvalitetsforbedring forutsetter bedre resultat for pasienten og bedre profesjonelt utbytte, må legene være helt sentrale. • Hans-Petter Næss Definisjon på kvalitetsforbedring (Quality Improvement-QI): The combined and unceasing efforts of everyone—healthcare professionals, patients and their families, researchers, payers, planners and educators—to make the changes that will lead to better patient outcomes (health), better system performance (care) and better professional development (Batalden, Davidoff, ”What is QI”, Qual Saf Health Care 2007;16:2–3. doi: 10.1136/qshc.2006.022046 )
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy