Overlegen nr. 2 - 2013

OVERLEGEN 2-2013 51 FaMe kroppsfremmede stoffer (legemidler, rusmidler, giftstoffer) i ulike biologiske materialer, som oftest blod, serum, eller urin. Analysene utføres også i hår, spytt, morsmelk, mekonium og andre biologiske materialer fra levende eller avdøde personer. I tillegg kommer analyser i ikke-biologiske prøvematerialer, for eksempel væsker eller pulver fra politibeslag. Analyseresultatene fortolkes og kommenteres på bakgrunn av oppgitt klinisk informasjon, indikasjon for prøvetaking, eventuelle tidligere prøvesvar, det aktuelle stoffets farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper og relevante interaksjoner med andre legemidler. Kliniske farmakologer har også mange viktige arbeidsoppgaver utenfor laboratoriet. De bidrar i planlegging og gjennomføring av kliniske studier i alle faser (I til IV), ofte sammen med indremedisinere, psykiatere og nevrologer. Mange kliniske farmakologer har undervisningsstillinger ved universitet og høyskoler og bidrar med farmakologiundervisning for medisinstudenter, tannlegestudenter og ved andre helsefagutdanninger. Undervisning og etterutdanning for annet helsepersonell gis hyppig, samt råd og veiledning om legemiddelbruk til legekollegaer, ofte i tilfeller med manglende effekt eller bivirkninger, eller ved doseringsspørsmål. Interaksjoner mellom legemidler er et av de områdene hvor leger i stor grad benytter seg av klinisk farmakologisk kompetanse. Kliniske farmakologer er også involvert i arbeidet til de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS, www.relis.no) som gir råd om legemiddelbruk til både fag- og lekfolk og som registrerer og vurderer bivirkningsmeldinger. RELIS driver også nettsiden www.tryggmammamedisin.no, som henvender seg til vordende og ammende mødre. Rettstoksikologi er et annet stort felt som kliniske farmakologer arbeider med. Dette gjelder prøver fra levende rekvirert av blant annet politi, fengsels- myndighet eller barnevern, og prøver fra døde rekvirert av patologer/rettsmedisinere. Kliniske farmakologer vurderer betydningen av påviste gifter, rusmidler og legemidler, og opptrer ofte i retten som medisinsk sakkyndige i saker som omhandler blant annet påvirkning av rusmidler eller legemidler. Utover dette er mange kliniske farmakologer også med i helseadministrative råd og utvalg som legemiddelkomiteer, blåreseptnemda, bivirnings- nemda, HELFO, eller sykehusenes legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS). Feil bruk av legemidler er utbredt, og feilmedisinering forekommer i større eller mindre grad i 20 % av alle pasientforløpene hvor legemidler benyttes. Feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet 5 milliarder kroner i året i direkte (sykehusinnleggelse) og indirekte (sykefravær) kostnader. 10 % av innleggelser i indremedisinske avdelinger i sykehus skyldes feil bruk av legemidler (2). Kartlegging i pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” viser at i 2010 ble 16 % av pasientene som var innlagt i norske sykehus utsatt for minst én pasientskade, og at 12 % av disse tilfellene var relatert til feil bruk av legemidler (3). De siste årene har derfor flere sykehus begynt å kvalitetssikre legemiddelbruken, blant annet gjennom legemiddelgjennomganger. Slik kvalitetssikring er en viktig og høyst nødvendig oppgave hvor det vil være naturlig å bruke kliniske farmakologers kompetanse. I Norge er klinisk farmakologi en legespesialitet. Når det i Tidsskrift for Den norske legeforening foreslås å utdanne farmasøyter til kliniske farmakologer er det på sin plass å gjøre oppmerksom på at det er forskjell mellom farmakologer og farmasøyter, på lik linje som det er forskjell mellom psykiatere og psykologer (4). Klinisk farmakologi dekker et bredt spekter av oppgaver, og er et nyttig servicetilbud for de kliniske spesialitetene. Vi ønsker et tettere samarbeid med klinikerne, til beste for pasientene. Klinisk farmakologi og kliniske farmakologer har mye mer å by på enn bare serumspeil. • Referanser 1. Dollery CT. Clinical pharmacology – the first 75 years and a view of the future. Br J Clin Pharmacol 2006;61(6):650-665 2. St.meld. nr. 18 (2004-2005). Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. http://www.regjeringen.no/ nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-18- 2004-2005-.html?id=406517 3. Deilkås, ET. Report from a national medical record review using the Global Trigger Tool. Report from the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, Oslo; 2011. http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/no/Helsepersonell/Artikler/_attachment/629?_ ts=134a8eef5ef 4. R Dyrkorn: Farmasøyt eller farmakolog? Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:611

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy