OVERLEGEN 2-2014 12 Tillitskrisen i helsesektoren illustrerer dette. Fagfolkene opplever over hele linjen at systemet og lederkulturen hemmer dem i utøvelsen og utviklingen av sitt fag og sitt samfunnsoppdrag. Når de forsøker å hevde kritikk internt, opplever de at systemene hverken har vilje eller evne til å lytte til erfaringen og tilpasse seg virkeligheten. Systemene er blitt seg selv nok, og besvarer kritikk med mistenkeliggjøring og trusler. Noen ganger med tragisk utfall for dem som forsøker å varsle. Når kritikken aktualiseres i det offentlige demokratiske ordskiftet, svarer politikerne og ledelsen med rungende taushet, eller utsøkte avsporinger og en strøm av tankelammende besvergelser – alt samme utstudert av smarte kommunikasjonsrådgivere. Under valgkampen «advarte» daværende helseminister, Jonas Gahr Støre, oss mot å diskutere systemet: -Nå må fagfolkene få fred til å gjøre den jobben vi har satt dem til, fikk vi høre. Og folk blir paralysert. Her støter vi an mot det store tankelammende tabu i folkestyret vårt. Dette store tabu forener de reaksjonære mørkeblå – generasjonene og fløyene i Arbeiderpartiet – og den sentrale ledelsen i LO. Når vi avduker dette tankelammende tabu, blir det nødvendigvis brutalt for dem med sterke ideologiske og emosjonelle bindinger til den tradisjonelle politiske aksen. Her skal jeg ikke forsøke å beregne mitt respekterte og høyt kompetente publikum. Hva er det som egentlig har skjedd her? Tretten år etter innføringen av den tragiske helsereformen i 2001 forsøker fagfolk, pasienter og lekfolk nå å sluttet seg sammen i en faglig og etisk begrunnet, landsdekkende aktivistisk medlemsorganisasjon – Helsetjenesteaksjonen (HTA). Aksjonen er i sin spede begynnelse, men retter seg mot selve ideologien bak – og virkningene av – det overordnede styringssystemet i hele staten. Aksjonen har således vekket gjenkjennelse i alle andre sektorer av offentlig forvaltning. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har også meldt seg på banen med sine erfaringer og refleksjoner. Stadig flere nestorer gir sitt ord med i laget. Diesen advarer oss mot å søke det bekvemme nå. For nå er det umistelige verdier som står på spill. Et samlet, søvngjengeraktig Storting har altså innført den godt definerte industrielle styringsmetoden, Management by Objectives (MBO), som overordnet politisk, administrativ, økonomisk og operasjonell styringsideologi i staten. På den måten oppnår politikerne og lederne en slags mental, industriHva skjer? Av Johan Nygaard, frittstående skribent Det moderne kunnskapsbildet kaller på en ideologisk re-orientering både på høyre- og venstresiden i politikken. En ideologi som sammenfatter og samsvarer med det moderne kunnskapsbildet vil lede oss til politiske løsninger som på mange måter overskrider den høyre-venstreaksen vi tradisjonelt identifiserer oss med. Svært mange av oss oppfatter intuitivt situasjonen slik – og ved nærmere ettertanke, sier det seg selv at slik må det bli. ›› Johan Nygaard har som frittstående skribent vært en svært aktiv bidrags- yter under oppstart av helsetjenesteaksjonen, med sin skarpe, men også delvis omstridt penn. Nygaard har mangslungen bakgrunn fra ulike bransjer. Han har vært fagforeningsaktivist i det gamle kommuneforbundet, jobbet innen bygg- og anlegg, kjørt lastebil og mere til. Gjennom flere ti-år har han markert seg som en skarp motstander av Management by objectives, på norsk Mål- og resultatstyring. Han er sterkt inspirert av sin far , tidligere nei til EU general professor Kristen Nygaard og hans tenkning rundt prosessorientert systemforståelse. Johan Nygaard har tildels sterke meninger som naturligvis står for hans egen regning.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy