OVERLEGEN 2-2014 13 ell stordriftsfordel ved å beskrive og styre alle prosesser på alle nivåer likt. Et av argumentene som ble fremhevet i den sammenheng var at denne metoden effektivt overstyrer fagfolkens tradisjonelle maktbastioner, profesjonsstrider og irrasjonelle revirmarkeringer, som alle forstår kan fungere kontraproduktivt i arbeidsmiljøet. Erfaringen har demonstrert hvordan Management by Objectives også er overlegent når det gjelder å undertrykke intern kritikk og kneble varslerne. W. Edward Deming, som vi skal høre mere om, kalte MBO for «Management by Fear». Derfor er Helsetjeneste aksjonen nødvendig. Fagfolkenes tradisjonelle maktbastioner og irrasjonelle revirmarkeringer medvirket ganske riktig til at de ikke hadde moralsk og intellektuell kapasitet til å mobilisere tilstrekkelig motstand da denne industrielle tankegangen ble knesatt i helsesektoren. I dag bidrar imidlertid den felles faglig og etisk begrunnede protestbølgen mot industrialiseringen av helsesektoren og velferdsstaten til å styrke den gjensidige respekten og felles forståelsen mellom de forskjellige fagfolkene i arbeidsmiljøene. Denne gjensidige respekten og felles forståelsen i arbeidsmiljøene er også en nødvendig forutsetning når vi skal utvikle de mye mer avanserte, ressursøkonomiske og tilpasningsdyktige samarbeidsformene som det moderne kunnskapsbildet, den moderne selvbevisstheten og den nye teknologien åpner for. Denne utviklingen kan ikke bestilles fra sentralt hold av folk som ikke har inngående kjennskap til de faglige prosessene. Det er i våre daglige erfaringer at disse nye mulighetene åpenbarer seg for oss. Derfor må alle overlegene i Norge følge nøye med i den nye felles forståelsen som er i ferd med å ta form her nå. På norsk har MBO fått navnet mål- og resultatstyring (MRS), og politikerne og lederne våre presenterer MRS for oss ute av ideologisk, historisk og politisk kontekst som et enkelt, tilforlatelig og selvinnlysende styringsprinsipp. Her skal jeg forsøke å formidle en effektiv oversikt over den ideologiske, historiske og politiske bakgrunnen for det overordnede styringssystemet i staten. Gamle, store og mektig interesser og forestillinger er investert i dette industrielle målstyringsparadigmet. Mens den mer avanserte prosessorienterte systemforståelsen vi møter i filosofien bak begrepet Kvalitetsledelse har en solid forankring i moderne forskning og vitenskapsforståelse. Dette er forestillinger som samsvarer bedre med den moderne selvbevisstheten og logikken i den nye teknologien. Ideologisk sammenheng. Når vi snakker om ledelsesfilosofi i industrialismens tidsalder forholder vi oss til tre hovedreferanser. Konsulentbransjens lederkonfeksjon, og alle programmer for lederteknikk som svirrer i markedet, kretser rundt disse tre referansene: «Fordismen» eller F.W. Taylors «Vitenskapelig ledelse» fra begynnelsen av forrige århundre – George Odiorne og Peter Druckers Management by Objektives fra midten av forrige århundre, da datamaskiner bare ble brukt til å prosessere tall – og W. Edward Demings «Filosofi for Kvalitetsledelse i den nye teknologiske og økonomiske tidsalder», fra slutten av forrige århundre. Målstyringsparadigmet i staten bygger på Odiorne og Druckers MBO -som altså hos oss får akronymet MRS. «Fordismen» og Målstyringsparadigmet i staten sentraliserer makt og kontroll, og desentraliserer plikt og ansvar i en klassisk føydal struktur. Demings Kvalitetsledelse desentraliserer makt og kontroll, og sentraliserer plikt og ansvar. Fordismen og Målstyringsparadigmet i staten integrerer primitive adferdspsykologiske teknikker i sine ledelsesstrategier. I Demings Kvalitetsfilosofi møter vi en gjennomført humanistisk holdning. Målstyringsparadigmet i staten har en strukturorientert, reduksjonistisk tilnærming, og internaliserer den konkurranseorienterte markedsdynamikken i den kvasivitenskapelige ledelsen av systemene. Demings filosofi samsvarer bedre med den moderne selvbevisstheten og den nye teknologien, fordi han allerede i utgangspunktet fastslår at å skape vinnere og tapere ikke forbedrer teamets og systemets prestasjoner, og at en felles prosessorientert systemforståelse i arbeidsmiljøet både er forutsetningen – og selve målet – for god Kvalitetsledelse. Idealet er en langsiktig kultur for kontinuerlig læring i arbeidsmiljøene. Bare slik kan vi oppnå en kontinuerlig forbedring av kvaliteten på de systemene som legger tilrette for medarbeidernes utøvelse av makt og kontroll over de ressursene systemene stiller til rådighet for dem. Alle forsøk på å realisere kvalitetsledelse innenfor rammen av mål- og resultatstyrte systemer støter således an mot et fundamentalt problem: Mål- og resultatstyringsideolgien og kvalitetsfilosofien stimulerer vidt forskjellige holdninger og adferdsmønstre i arbeidsmiljøene, og disse holdningene og adferdsmønstrene motvirker hverandre. Historisk og politisk sammenheng. Taylor og hans etterfølgere forsøkte i sin tid å opphøye Vitenskapelig ledelse til overordnet samfunnsideologi. Den amerikanske og europeiske fascismen var begeistret for den nye industrialismens «Vitenskapelig ledelse». Henry Ford lot hele overskuddet fra sine tyske bilfabrikker tilfalle nazistene i Tyskland. Også Lenins forestillinger om «Den vitenskapelige sosialismen» var inspirert av Taylor. I våre dager har altså det søvngjengeraktige Stortinget opphøyd industriell, konkurranseorientert mål- og resultatstyring til en overordnet samfunnsideologi som truer våre grunnleggende humanistiske og demokratiske idealer. På 1980 tallet oppsto en skjellsettende konsensus mellom de overnasjonale oligarkene, høyrepartiene og de sosialdemokratiske elitene i Europa. Denne konsensusen gikk i korthet ut på å deregulere finanskapitalismen, rettsliggjøre politikken og markedsprinsippene, og markedsorientere og privatisere statens eiendommer, infrastrukturene og velferdsstaten. I EU
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy