OVERLEGEN 2-2014 15 «advarer» oss som kjent mot å diskutere den overordnede styringsideologien i staten. Embetsverket og fagavdelingene i departementene og de ytre etatene hadde ingen kunnskaper om mål- og resultatstyring, men det hadde Econ tilegnet seg. Econ ble betalt for å medvirke til besutningsgrunnlaget for Stortinget i alle de store strukturreformene som tilpasser statens eiendommer, infrastrukturene og velferdsstaten til EUs indre marked. Entra- statens eiendommer a/s og Forsvarbygg, liberaliseringen av kraftmarkedet og fristillingen av de andre infrastrukturvirksomhetene, helsereformen, Nav-reformen, og innføring av bestiller-utførermodellen og målstyring & adferdsregulering av forskning, universiteter og høyskoler, skolen og alle barnehagebarna, er alt sammen – i samsvar med retorikk og anbefalinger fra Oecd – besluttet og implementert med massiv hjelp av innleide private konsulenter uten faglig førstelinjeerfaring. Econ ble også engasjert som konsulenter da reformene ble implementert – og til slutt ble de jaggu betalt for å evaluerer det hele. «Seierherrene skriver historien». Underveis har en strøm av konsulenter fra Econ blitt plassert i sentrale posisjoner i de nye strukturene som fulgte av reformene. Slik åpnet Stoltenberg og Støre et gigantisk nytt marked for de store internasjonale konsulentnettverkene som har tjent seg opp fete finansielle formuer som målstyringsagenter i industrien. Fremgangsmåten er den samme over alt. Konsulentene hyres inn av de nye beslutningstakerne og beskriver medarbeidernes virkelighet ut fra de kriterier som målstyringsmetoden har stilt opp på forhånd. På grunnlag av denne begrensede virkelighetsbeskrivelsen gir konsulentene konkrete kvasivitenskapelige råd til beslutningstakerne om hvordan de best kan oppfylle metoden – som nå altså er blitt målet for det hele. Fagbevegelsen, embetsverket og stortingspolitikerne ble utspilt av denne demokratisk høyst betenkelige fremgangsmåten. Med denne strategien har Stoltenberg og Støre uhyre effektivt overkjørt tradisjonell demokratisk forvaltingsskikk, og påført fellesskapet astronomiske utgifter til private konsulenter og overnasjonale konsulentnettverk. Alt sammen for å implementere den styringsideolgien og politikken som folket, fagfolkene, fagbevegelsen og forskerne med stor indignasjon og harme protesterer mot i dag. Dette er altså det store tankelammende tabu i folkestyret vårt som forener de reaksjonære mørkeblå – fløyene og generasjonene i Arbeiderpartiet – og den sentrale ledelsen i LO. Senterpartiet og SV henger med på lasset, og skjønner ikke bæret av hva de har vært med på, og står medansvarlig for. Det er dette store tankelammende tabu i folkestyret vårt vi støter an mot straks vi forsøker å nøste opp trådene og danne oss realistiske forestillinger om hva det egentlig er som foregår her. Vendepunktet. Krishnamurti hevdet at den indignerte harmen er en gudommelig kraft som vi må omdanne til moralske menneskelige handlinger. Dette krever noe av oss. Helsetjenesteaksjonen er en slik på- krevet moralsk handling, og derfor ble aksjonen umiddelbart en suksess. Fremover blir det avgjørende at Helsetjen- esteaksjonen assosieres mindre med forgrunnsfiguren, og at fokus dreies mer mot å gi til medlemmene. Med riktig fokus er vi på høyde med situasjonen og har god tid med en realistisk vurdering av de ressursene vi har til rådighet. Feil fokus er stressende, ressursødende og utmattende, og leder ikke til noen ting. Medlemmene i Helsetjenesteaksjonen har behov for tilgang til intellektuelle og sosiale ressurser som kan understøtte deres lokale aktivisme. Det er når folk snakker sammen på de lokale arenaene i arbeidslivet og privat- livet, at forandringen skjer - og må skje. Her er det mange dyktige og erfarne folk involvert – og flere vil slutte seg til etterhvert – så jeg har stor tro på at dette går seg til. Når vi slutter oss sammen i samarbeid, er meningen at vi skal gjøre hverandre gode og kompensere for hverandres begrensninger. Da vinner vi i tidens fylde denne kampen for de umistelige verdiene som samler oss. Fakta i denne fremstillingen er ubestridelige, selv om utvalget og oppstillingen av fakta og retorikken er provoserende. Hensikten er altså å gi en effektiv ideologisk og historisk oversikt som gjør det lettere å tolke det «enkle, tilforlatelige og selvinnlysende styringsprinsippet», mål- og resultatstyring – og egne faglige, etiske og sosiale førstelinjefrustrasjoner og krenkende systemerfaringer – konstruktivt – i en utvidet politisk kontekst. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy