OVERLEGEN 2-2014 38 En trafikkskadd mann i sekstiårene innlegges på et større akuttsykehus. Det påvises et omfattende skadebilde; multiple bruddskader i brystregionen, hematothorax og pneumo- thorax, hodeskade med kontusjonsblødning, samt flere brudd i ulike deler av columna. Pasienten legges på en overvåkningsavdeling og det planlegges stabilisering av nakkebrudd dagen etter. Inngrepet utsettes imidlertid av operasjonsavdelingen, som har et prosjekt gående med rask håndtering av lårhalsbrudd. Neste natt flyttes pasienten til sengepost grunnet plassmangel til tross for heftige innvendinger fra pleiepersonell som ikke har relevant kompetanse til å håndtere pasienten. Han blir etterhvert tiltagende urolig og konfus, men først etter lang tids forsinkelse bestilles kontroll med CT caput. Røntgensvaret overbringes ikke videre til nevrokirurg som heller ikke kontaktes, og pasientens tilstand forverres ytterligere. Han må sederes på sengepost og de plasserer ham i gangen for å kunne følge med ham. Etter 3 døgn i sykehus får pasienten bradykardi og respirasjonsstans. Han rescuciteres og overføres til intensivavdelingen, men dør en tid senere. Historien har likhetstrekk med hendelsene ved Mid-Staffordshire hospital i England, skandalesykehuset hvor flere hundre dødsfall knyttes til svikt i diagnostikk og behandling. Eksempelet er imidlertid hentet fra Skåne universitetssykehus, produktet av fusjonen mellom Lund og Malmø, hvor en serie med dødsfall knyttes til manglende behandlingsplasser i sykehuset. Også ved andre sykehus i Sverige rapporteres det om dårlig utvikling og mye frustrasjon, særlig knyttet til sykehussammenslåingene i Gøteborg og Stockholm. Utviklingen i svensk sjukvård har mange likhetstrekk med situasjonen i Norge. Legenes innflytelse svekkes, og en «profesjonell» ledelse tar gradvis over. Med et styresett basert på Mål-og rapporteringsregime og DRG finansiering. Sykehus fusjoneres, og samtidig forsvinner sengeplassene. I 1999 var det nærmere 35 000 sengeplasser i sykehusene, i 2012 var antallet redusert til under 25 000. Svensk helsevesen ligger som oss i bunnsjiktet målt i sengeplasser per innbygger, kort liggetid og høyt belegg. Men det er også en del forskjeller. Svenske sykehus er eid av länene og styrt av landstingene, som også da er arbeidsgiver. De har ikke noe motsvar til vår egen Spekter, og opplever seg gjennomgående greit behandlet av arbeidsgiversiden. Inngåtte avtaler blir stort sett respektert. Der vi i Norge til dels har pekt på RHFene som årsak til problemene peker svenskene på manglende statlig styring. Dårlig koordinering, svak og sårbar økonomi trekkes frem som forklaring på utviklingen. Løsningen de fleste samles om er statlig overtakelse. Utviklingen har som i Norge skapt sterke reaksjoner både blant ansatte, pasienter og presse. Mer enn 9000 har undertegnet Läkarupprøret, en spontan aksjon igangsatt i protest mot dagens styringssystem; Sverige, Läkarupprøret Innlegg av styremedlem Christian Grimsgaard ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy