JUS FOR LEGER : God ledelse hindrer «energilekkasjer» og uro Innlegg av direktør Anne Kjersti Befring, jus og arbeidsliv ›› Thomas Barstad Eckhoff OVERLEGEN 2-2014 54 – Lovkrav som skal oppfylles Årets vinner av Legeforeningens lederpris uttrykker kravene til ledere i noen setninger: - Vi må snu pyramiden og være opptatt av hva sykehuset skal levere. Som leder er jeg en tilrettelegger, sier direktør Per Bleikelia. I dette ligger at han må ha oversikt over virksomheten og være i tett dialog med ansatte. Det er ingen glavalag som hindrer informasjonsflyt og innflytelse for de som står med det daglige ansvaret for å levere tjenester. Ledere som aktivt involverer og benytter sine ansattes kompetanse, som er lydhøre for innspill og som lar ansatte oppleve eierskap til virksomheten, oppnår som regel motiverte og engasjerte medarbeidere. Medarbeidere som yter mer. Et ensidig press og bruk av styringsretten har en kostnadsside som kan være langt større enn en kortsiktig gevinst. De siste årene har informasjonen fra sykehus endret seg. Mye kan tyde på at både ansatte leger og ledere i sykehus har fått redusert innflytelse over driften av enheter i sykehus og redusert opplevelse av eierskap. Samarbeidet mellom de som beslutter og de som gir tjenester, er svekket. Avstanden øker med flere enheter og lag med ledere, men beslutningstakere er like avhengig av informasjon om situasjonen der pasientbehandlingen foregår som grunnlag for beslutninger, uavhengig av størrelse. Ledere av større virksomheter må legge ned beslutningsansvar og nødvendig handlingsrom for virksomheten for å oppnå god drift, og sørge for flyt av informasjon. Lederrollen vil endre innhold og karakter etter nivåer selv om essensen i god ledelse vil være det samme. Riksrevisjonens kritikk om at det tar for lang tid før en uheldig «kurs» blir korrigert, kan være et uttrykk for systemsvikt og at informasjonen ikke flyter godt nok i systemene. Et krav som er felles for alle nivåer i ledelses og styringslinjen er oppmerksomheten mot kjerneoppgavene i sykehus – altså mot det som skal leveres av tjenester. Uten denne oppmerksomheten på alle beslutningsnivåer vil det ikke være mulig å opprettholde et godt og forutsigbart sykehustilbud til befolkningen. Innenfor en bevilgningsøkonomi er det også avgjørende med informasjon til politiske myndigheter om behov og om de forvent- ninger som kommer til uttrykk kan innfris. For å overholde lovbestemte plikter må toppledelsen ha informasjon og kunne påvirke utviklingen i sykehuset i samsvar med det samfunnet forventer. Samfunnet har en rekke forventninger til sykehus som kommer til uttrykk gjennom at samtlige partier går til valg på å styrke sykehustilbudet til befolkningen og gjennom at Stortinget vedtar lovkrav til sykehusene og bevilger ressurser med mål om å øke tilgjengelighetene til sykehusbehandling, korte ned ventetid og for at sykehustilbudet skal være kvalitativt godt. Det er helseministeren som har ansvaret som eier for sykehusene. - Eieransvaret for sykehusdriften Helseforetaksloven har regulert foretaksmøtet som øverste formelle instans for beslutninger, se helseforetaksloven § § 16. Eierstyring. Foretaksmøtets myndighet mv.: Eiere utøver den øverste myndighet i foretak i foretaksmøte. Eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte.. Eier kan avholde felles foretaksmøte for foretak med en eier. Eiere kan utenfor foretaksmøte tildele foretak bevilgning Ledere må være opptatt av medarbeidere og deres muligheter for å gi helsetjenester.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy