JUS FOR LEGER : OVERLEGEN 2-2014 55 og sette vilkår for tildelingen. Departementet skal årlig avholde foretaksmøte i løpet av årets to første måneder for å fastsette økonomiske og organisatoriske krav og rammer for regionale helseforetak. Helseministeren har også et overordnet ansvar for hele helsetjenesten, i tillegg til eieransvaret, og for utdanning av helsepersonell. Det kan medføre interessekonflikter. De regionale helseforetak skal utøve eierskapet og gir også mandatet til arbeidsgiverforeningen Spekter, sammen med sykehusdirektører, når det gjelder arbeidssituasjonen og arbeidsvilkår i sykehus. Det er et visst skille og en deling av ansvar mellom eier og arbeidsgiverrollen, men denne er ikke entydig. Selv om det operative ansvaret er lagt til andre har eier et ansvar for rammene for pasienttilbudet og for arbeidsforhold. Eier er også ansvarlig for den arbeidsgiverpolitikken som føres i egne virksomheter, men det må skilles på rollen som eier av sykehus og øverste politiske ansvarlig for hele helsetjenesten. - Helseforetakets ansvar for sykehusdriften Med helseforetaksreformen ble det forutsatt autonome helseforetak med betydelig handlefrihet og et tydelig plassert ansvar. Loven legger fortsatt opp til denne modellen, se blant annet helseforetaksloven § 6: «Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter» Det er i loven lagt til grunn at det enkelte helseforetaket er et eget rettssubjekt som har og kan påta seg forpliktelser gjennom avtaler. Vi ser i flere saker at ansvaret for situasjonen i sykehus skyves mellom nivåene. Det er et uttrykk for at det er vanskelig å skille mellom ansvaret i det enkelte sykehuset og ansvaret for de regionale helseforetakene ved styring og fordeling av ressurser. - Tilretteleggingsansvaret I lovgivningen pålegges helseforetaket ved styret og direktør et overordnet ansvar for pasienttilbudet med plikt til å tilrettelegge slik at lovkravene kan overholdes. Ledere på alle nivåer har et tilretteleggingsansvar. Dette uttrykkes i helselovgivningen som et systemansvar. Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og tariffavtaler stiller også krav til tilrettelegging, informasjon, involvering og samarbeid. Eier og arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt, noe som blant annet fremgår av helselovgivningen og arbeidsmiljøloven. Kjerneoppgavene må være tema i hele styringslinjen for at ledelsen skal kunne tilrettelegge for pasientbehandling og for å unngå «krysspress» der verdiene skapes. Både lovkravene og avtalene setter grense for styrings- retten og skal implementeres i virksomheten. For å kunne oppfylle disse forpliktelsene må det være nær sammenheng mellom ansvar og myndighet, god informasjonsflyt i lederlinjen i sykehuset og godt samarbeid mellom ledere og ansatte. I lovgivningen er kjerneoppgavene for sykehus beskrevet, jf spesialisthelsetjenesteloven § 3-8: : 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende. Disse oppgavene kan også omtales som verdiskapningen i sykehus. Stortinget gir lover og treffer vedtak om bevilgninger, men det er ingen direkte sammenheng mellom lovkrav og ressurstilgang med unntak for rettigheter og ressurser etter folketrygdloven. Ytelser etter folketrygdloven utløses når vilkårene er oppfylt, enten det gjelder sykepenger eller legehjelp hos fastlege eller avtalespesialist. For sykehus defineres det et budsjett med en forutsetning om at lovkrav til behandling skal kunne oppfylles. I budsjettprosessen og i styring av sykehus er det således av avgjørende betydning med vurdering av om lovkrav om behandling kan oppfylles. Ledere på alle nivåer og styreleder har ansvar for å formidle informasjon videre dersom rammene er for stramme til å kunne oppfylle forpliktelser, til eier og Storting. Ved svikt i informasjon er det risiko for en uønsket «forvitring» av sykehustilbudet i strid med det som har vært forutsatt av Stortinget. Det stilles en rekke krav til arbeidsmiljøet i arbeidsmiljø- loven § 4-1. Tilretteleggingsansvaret i arbeidsmiljøloven § 4-2 har som formål å oppnå gjensidig informasjon og at ledelsen skal kunne tilrettelegge for at ansatte oppnår faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet. Det er også et mål at arbeidet skal organiseres slik at det blant annet tas hensyn til den enkeltes arbeidsevne, kyndighet og alder. I arbeidsmiljøloven stilles det krav om at ledere skal vektlegge mulighetene for selvbestemmelse, innflytelse over egen arbeidssituasjon og faglig ansvar. Arbeidsmiljøloven legger således opp til at ledere på alle nivåer må ha fokus på hvordan det kan tilrettelegges for å oppfylle disse kravene. § 4-2.Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy