JUS FOR LEGER : (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c) det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d) arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e) det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. (3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf. I helselovgivningen har eier og arbeidsgiver et tilretteleggingsansvar for forsvarlig drift som gjør det mulig for leger og annet helsepersonell å overholde sine forpliktelser i helsepersonelloven § 16, der står det: «Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.» Det er helsepersonell selv som i første omgang vurderer om det er mulig å gi forsvarlig behandling etter helsepersonelloven § 4. Fylkesmannen og Statens helsetilsyn er tillagt forvaltningsansvaret for loven. I sykehus vil systemansvaret ved plikten til å tilrettelegge og til å tilby forsvarlige tjenester således baseres på om hvert enkelt helsepersonell kan overholde sine forpliktelser i tillegg til selvstendige forpliktelser knyttet til organiseringen av arbeidet. Denne forpliktelsen innebærer at det må legges opp til tett dialog og samarbeid mellom ledelsen og ansatt helsepersonell. Helsepersonellet må opplyse ledelsen om forhold som kan innebære at egne forpliktelser ikke oppfylles. Det utløser en plikt for ledelsen til å vurdere behovet for tilrettelegging etter bestemmelsen. Tjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige (§ 2-3). Denne bestemmelsen understreker eiers og leders ansvar for å sikre at den tjeneste som tilbys, er i samsvar med den minstestandard forsvarlighetskravet angir. Dette innebærer bl.a. at eier og ledelse har en plikt til å legge forholdene til rette slik at helsepersonellet kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Eier har også en plikt til å sørge for at personell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevd for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig (§ 2-7). Forarbeidene til loven sier at det ikke er hensikten å gi helsepersonell et rettskrav på opplæring mv., men manglende opplæring mv. kan føre til et pålegg fra Helsetilsynet. Alt i alt er det i lovgivningen stilt en rekke krav som forutsetter tett og god dialog og samarbeid mellom helsepersonell og ledelse. Det at helsepersonell har et selvstendig ansvar for sin profesjonsutøvelse er et tilleggsargument til at ledelsen må være tilbakeholdne med ensidig eierstyring. Både lovgivning og avtaler begrenser arbeidsgivers styringsrett. Noen avtaler kan gå lenger enn loven. Avtaler av en viss varighet forutsetter god og likeverdig avtaleforvaltning med motparten. Ledelsen er avhengig av åpenhet om situasjonen og de faglige premisser helsepersonell må gi. Arbeidsvilkår og rammer for virksomheten har betydning for åpenhet og for arbeidsmiljøet. Det å basere sykehusdrift på ensidig styring vil ikke bare være et hinder for å oppfylle lovkrav og avtaler men det vil kunne svekke god informasjonsflyt og opplyste beslutninger og nødvendig dialog og samarbeid. Det vil opprettholde avstanden mellom ledelse og klinikk og kunne medføre uriktige beslutninger og et svekket pasienttilbud. Og som Bleikelia påpeker: pasienttilbudet er leveransen alle skal være opptatt av. • OVERLEGEN 2-2014 56 Litteratur Befring, Anne Kjersti: Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1508 Sønderland, Kari: Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:363
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy