OVERLEGEN 2-2014 58 Generelt om inngåelse av avtaler Hovedregelen er at det er avtalefrihet i norsk rett. Dette innebærer at man som utgangspunkt fritt kan inngå avtaler med hvem man vil, og med det innhold man selv ønsker. Fra denne hovedregelen finnes det mange unntak. Enkelte lover og lovbestemmelser er helt eller delvis preseptoriske. Det innebærer at den aktuelle bestemmelsen ikke kan fravikes ved avtale. Dersom man har inngått en avtale som strider mot preseptoriske lovbestemmelser, vil denne delen av avtalen som utgangspunkt være ugyldig. Partene er da ikke bundet av denne delen av avtalen. En ansettelse innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått en avtale. En avtale blir til ved at den ene parten aksepterer et tilbud som den andre parten har fremsatt, forutsatt at det er overensstemmelse mellom tilbudet og aksepten. Dette følger av avtaleloven §§ 2 og 3. Hovedregelen er at både muntlige og skriftlige avtaler er bindende, med mindre annet følger av lov, avtale eller er forutsatt mellom partene. Merk for eksempel at avtale om prøvetid må være skriftlig for å være bindende, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-6. Muntlige avtaler og avtaler som inngås ved konkludent atferd byr imidlertid ofte på vanskelige bevismessige spørsmål. Ofte blir en avtale til etter forhandlinger mellom partene, hvor kontraktselementene diskuteres. Disse forhandlingene kan ha pågått over kortere eller lengre tid, og partene kan ha diskutert noen, men ikke nødvendigvis alle elementer som de ønsker inn i avtalen. Kanskje har man blitt enige om noen punkter, mens andre punkter gjenstår. I slike tilfeller kan det tidvis være vanskelig å si på hvilket tidspunkt bindende avtale kan sies å være inngått. Hvorvidt en arbeidsavtale er inngått slik at partene må anses bundet, må avgjøres i tråd med alminnelige avtalerettslige prinsipper. Det må foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Høyesterett har i flere avgjørelser ut fra en konkret vurdering lagt til grunn at partene blir bundet når de er blitt enige om alle vesentlige punkter i en avtale, selv om ikke alle forhold er avklart og undertegnet avtale ikke foreligger. Spørsmålet om hva som kan anses å være vesentlige punkter må avgjøres konkret i den enkelte sak, og vil variere med hensyn til hvilken type avtale det dreier seg om. Skriftlig arbeidsavtale Krav om skriftlig arbeidsavtale Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-5 første ledd. Kravet om skriftlig arbeidsavtale gjelder uavhengig av om stillingen er fast eller midlertidig, av stillingsandel, og av lengden på ansettelsesforholdet. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å utarbeide den skriftlige arbeidsavtalen. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14-6. Dette følger av § 14-5 første ledd, annen setning. Arbeidstakeren har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen, jfr. § 14-5 første ledd, tredje setning. Det er opp til den enkelte arbeidstaker om man ønsker slik bistand. Når skal den skriftlige arbeidsavtalen inngås? Hvis arbeidsforholdet har en varighet på mer enn én måned skal avtalen være klar snarest mulig, og senest innen en Innlegget er av Lene Brandt Knutsen, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen ›› Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Inngåelse av arbeidsavtaler
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy