OVERLEGEN 2-2014 62 Hovedtemaet for de fagmedisinske foreningers seminar i mars i år var satsing på fag og fagmedisinske foreningers arbeid. Rundt 70 % av de fagmedisinske foreningene var representert ved leder eller stedfortreder og både presidenten, generalsekretæren, halve sentralstyret og store deler av fagavdelingen i Legeforeningen var til stede. Bakgrunnen for valg av tema var at sentralstyre og sekretariat ønsker en dialog om hvordan Legeforeningen kan synliggjøre, stimulere og styrke det store faglige engasjementet og kvalitetsarbeidet som utføres av medlemmene via de fagmedisinske foreninger. Utfordringene for de enkelte spesialitetene varierer, men fagmedisinske foreninger arbeider i stor grad med de samme oppgavene for å styrke faget. Etter diskusjon i grupper ble det foreslått en rekke oppgaver som vil kunne løftes ved mer støtte fra Legeforeningen sentralt. Fagavdelingen arbeider videre med forslag til prioritering av noen av disse. Ett område fikk særlig oppmerksomhet. Presidenten tok i sitt innledningsforedrag til orde for at et mulig satsningsområde for Legeforeningen kunne være å påta seg å utgi nasjonale faglige veiledere og retningslinjer i samarbeid med de fagmedisinske foreninger. Dette er en oppgave som berører alle spesialiteter. Vi har også de beste forutsetningene til å lykkes ettersom styrene i de fagmedisinske foreninger har mye kunnskap om hvilke fagpersoner som bør involveres for å gi veiledere og retningslinjer legitimitet i fagmiljøet. Det har vist seg at helsemyndighetene ikke klarer ikke å holde tritt med behovet for retningslinjer. Det er et betydelig etterslep både hva gjelder utarbeidelse av nye retningslinjer og i enda større grad oppdatering av eksisterende. Manglende nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet betyr ikke nødvendigvis at det ikke foreligger nasjonale faglige anbefalinger om diagnostikk og behandlingspraksis. Fagmiljøene har valgt å gjøre dette på litt forskjellige måter. Norsk ortopedisk forening publiserte i 2013 faglige anbefalinger om behandling av distale radiusfrakturer utarbeidet etter GRADE-systemet. Arbeidet strakte seg over flere år, men de involverte har nå lært seg teknikken slik at dette vil gå raskere neste gang. Norsk barnelegeforening utarbeider og reviderer nasjonale veiledere uten gradering av dokumentasjonsnivået og sterke/svake anbefalinger fordi det dugnadsbaserte arbeidet da vil bli for omfattende. Norsk Cardiologisk Selskap gir tilslutning til retningslinjer utarbeidet av sin europeiske faglige moderforening etter å ha innhentet norske ekspertvurderinger som kommenterer eventuelle utfordringer i forhold til norske forhold og behandlingspraksis. De norske kommentarene publiseres på nett og i medlemsblad, og mange er også tilgjengelige i Helsebiblioteket under retningslinjer. Eksemplene over viser at behovet for nasjonale faglige retningslinjer løses på litt forskjellige måter, men det synes å være enighet om at leger i stor grad følger anbefalinger utarbeidet av sin egen fagmedisinske forening og har større lojalitet til disse enn til retningslinjer utarbeidet av offentlig myndighet. Satsing på faglige retningslinjer vil bidra til at de fagmedisinske foren- ingene og Legeforeningen fremstår tydeligere i offentligheten som en tung faglig aktør. Samtidig er det slik at det å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger koster selv om store deler av arbeidet så langt har vært utført på dugnad eller av ildsjeler. Flere av de foreningene som har lykkes i arbeidet, forteller at dette ikke ville vært mulig uten noe FaMe De 44 fagmedisinske foreningene utgjør en av Legeforeningens 3 akser, (lokalforeningene og yrkesforeningene er de 2 andre aksene) og de er representert i Landsstyret med 20 representanter. Denne gruppen kalles FaMe-gruppen. Leder av FaMe-gruppen har et stående tilbud om innlegg i Overlegen. Vanligvis vil også en fagmedisinsk forening presentere sitt fags utfordringer. (Red.) Kjære kolleger Av leder i FaMe Cecilie Risøe ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy