OVERLEGEN 2-2015 14 Driftsformer Felles for de private aktørene er at de kan definere sin egen driftsform. De kan ansette personell etter behov, og tilby de tjenester de ønsker til en pris som gir lønnsom drift. Dette gjøres med spesialister, utdannet av det offentlige, med selvstendig signeringsansvar. Man har ikke ansvar for utdanning av spesialister eller vaktansvar. Man kan også definere hvilke undersøkelser og i hvilket omfang man ønsker å tilby sine tjenester. Det offentlige helsevesen kan ikke definere sine gjøremål på samme måte. De private aktørene drives i praksis med offentlige midler gjennom driftsavtaler. De private aktørene er således både en del av det offentlige helsevesen, samtidig som de kan tilby rene private tjenester med bildediagnostikk levert på dagen til de som er villige til å betale mer enn vanlig egenandel. I praksis er det snakk om et offentlig- privat samarbeid. Det er dog verdt å merke seg at private aktører lønner sine leger bedre enn det offentlige, noe som gjør det interessant å kunne jobbe deltid eller heltid i det private. I tillegg leverer instituttene et overskudd til sine eiere. Økt etterspørsel Symbiosen mellom sykehusavdelingene og de private aktørene har fungert, og fungerer fortsatt, tilfredsstillende. Men i løpet av de siste årene har likevel forholdet endret seg noe. Etterspørselen etter bildediagnostikk er større enn det man i dag klarer å håndtere innen de gitte rammer ved sykehusene. Bare ved St. Olavs Hospital er økningen innen bildediagnostikk på mellom 2 og 8 prosent hvert år avhengig av modalitet. Til tross for økte ressurser klarer vi ikke ta unna for etterspørselen. Denne tendensen er global, men Norge ligger helt i verdenstoppen i bruk av bildediagnostikk. Vi tar om lag dobbelt så mange CT-undersøkelser pr. innbygger sammenlignet med Finland. Det er nylig laget en rapport med bakgrunn i en regional plan for bildediagnostikk i Helse Midt-Norge. Den viser stor forskjell i bruken av CT og MR mellom de to Trøndelagsfylkene korrigert for bosted og regionfunksjoner. Vi har ingen indikasjon på at folkehelsa er bedre i Sør-Trøndelag til tross for nærmere 20 % høyere forbruk av bildediagnostikk pr. innbygger enn i Nord-Trøndelag. Men vi vet at det finnes mange private tilbydere av bildediagnostikk i Trondheim. Det er to hovedårsaker til økningen av bildediagnostikk. Den ene årsaken skyldes endringen i demografi kombinert med den medisinske utviklingen, og ansees av de fleste som faglig legitim. Befolkningen blir stadig eldre, og flere pasienter med komplekse og sammensatte sykdomstilstander kan hjelpes med nye medisinske metoder, som har det til felles at de krever mer bildediagnostikk. Ved innføring av de standardiserte pasientforløpene kommer dette tydeligere frem enn tidligere. Den andre årsaken er mer kontroversiell, og skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Økende krav om bildediagnostikk fra pasientens side og en henvisningspraksis basert på en dårlig forutgående klinisk undersøkelse preger mange henvisninger både fra almen- og sykehusleger. «Kirurgisk tilsyn» blir av flere kolleger nå også omtalt som «CT tilsyn». Blandet inn i Av Edmund Søvik, St. Olavs Hospital INNLEDNING Hvorvidt et privat helsevesen utgjør en trussel eller ikke, avhenger av øyet som ser. Slik det fungerer innenfor bildediagnostikken i Norge i dag, utgjør det ingen trussel, verken for pasientene, sykehuseierne eller for de ansatte i det offentlige helsevesenet. Men en sterk vekst av private tjenester kan virke inn på pasienttilbudet i det offentlige helsevesen på sikt. Dette innlegget er basert på min erfaring som radiolog og leder innen bildediagnostikk, med bakgrunn både fra offentlig og privat virksomhet. ›› Privat helsevesen – en trussel? Betraktninger fra offentlig bildediagnostikk
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy