Overlegen nr. 2 - 2015

OVERLEGEN 2-2015 24 Med bakgrunn i det offentlige - er det noe du savner på den private arena? Enten som lege eller leder? De offentlige helseforetakene har det totale pasientansvaret og ansvaret for forskning og utdanning. Selv om vi prøver å få en stadig bredere rolle og også få delta i utdanning av helsepersonell (særlig spesialistutdanning av leger), er vi private små og med snevrere ansvarsområde. Dette ansvaret er viktig, givende og krevende, uansett hvilken rolle man har i en offentlig organisasjon og jeg lærte mye som jeg har glede av som leder. Som leder savner jeg av og til den direkte pasientkontakten, men i den rollen jeg har som leder i det private, føler jeg at jeg får brukt legekompetansen min hver dag, bare på en annen måte. Strømlinjeform og effektivisering er det privates styrke - kan det overdrives i den grad at det er med på å skape behov og dermed økt forbruk av helsetjenester? Jeg ser det ikke som et problem at vi utvikler innovative og gode løsninger som effektiviserer helsetjenestene. Det privates viktigste rolle å drive med innovasjon innen tjenesteyting, noe som kommer både pasienter og helseforetakene til gode. Vi lever av kvalitet og omdømme, og indikasjonsstilling for operasjon er en faglig vurdering som hver enkelt lege gjør. Alle våre leger har jobbet i det offentlige, og noen av dem jobber både offentlig og privat. De endrer ikke faglig vurdering fordi de går inn døren på et privat sykehus. Private sykehus er attraktive arbeidsplasser for mange leger allerede. Med et økende privat helsemarked - er det en fare for at det private vil drenere det offentlige for nødvendig personell? Private sykehus utgjør ca 2 % av spesialisthelsetjenesten i Norge, og det er ingen grunn til å tro at vi vil bli en stor del av helsevesenet, uansett politisk regime. Dette faktum alene minimerer problemstillingen. Med en så liten privat sektor er det vel heller et problem at det nærmest er monopol på arbeidsgiversiden. Det burde vært mer konkurranse om knapphetsressursen helsepersonell; det ville sannsynligvis gitt leger og annet helsepersonell mer innflytelse på tjenesteyting og hvordan man bruker arbeidstiden sin. I tillegg er det viktig at private sykehus har særlig fokus på utvikling av tjenesteyting med god logistikk og optimal bruk av legens tid, vil vi generelt kunne få mer pasientrettet arbeid ut av et legeårsverk. «Diagnosepakker ved kreft» kan være et eksempel på at det private kan stimulere til endring i det offentlige. Kan det også «tvinge» det offentlige til overdrevet fokus på enkelte diagnoser og dermed en ubalansert fordeling av knappe ressurser? Da tror jeg man overdriver vår påvirkningskraft på prioriteringene i norsk helsevesen. Når vi oppretter nye tilbud og utvikler dem, er det med bakgrunn i udekkede behov og/eller at det offentlige ønsker vår bistand og utlyser anbud på helsetjenester. Vårt ønske er å være en samarbeidspartner og et innovativt supplement til det offentlige. Flaskehalsene er reelle, og en betydelig andel av pasientene kommer til oss via helseforsikring eller betaler av egen lomme for tjenester de skulle hatt i offentlig helsevesen, men synes at ventetiden blir for lang. Privatsykehus kan ikke stå for «tunge pasientforløp». Myndighetene inviterer til bruk av private tjenester, men burde da sørge for en betydelig grad av «styring» - slik at det private nettopp kommer inn og avlaster der det offentlige har behov? Noen mener det private i stor grad mæler sin egen kake og sender komplikasjonene til det offentlige? Vi vil gjerne ta på oss såkalte tunge pasientforløp, og vi ønsker å ta i mot både akutte tilfeller og kronikere. Vi oppretter gjerne akuttmottak og kan drive større sykehus med alle typer avdelinger for det offentlige, slik vi gjør i Sverige. I Aleris har vi alltid vært tydelige på at vi ønsker styring via mer langsiktige og omfattende avtaler og strengere kvalitetskrav. Dette er noe alle vil tjene på. Vi har imidlertid ikke blitt gitt anledning til dette så langt. Det er de Regionale Helseforetakene som definerer våre oppdrag via anbud, og vi er gjennom disse forpliktet til å ivareta egne komplikasjoner så langt det er medisinsk forsvarlig. Det gjør vi også, men kortvarige, dagkirurgiske oppdrag innbefatter ikke drift av intensivavdelinger, så i sjeldne tilfeller må vi legge inn pasienter på offentlige sykeSom lederforum skribent i dette nummerert var det naturlig å stille Grethe Aasved noen oppfølgende spørsmål – hun er altså leder for privatsykehuset Aleris, en aktør med sterk økende aktivitet. Nyttig hjelp eller fløteskumming? Grethe Aasved intervjuet av redaktør Arild Egge ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy