OVERLEGEN 2-2015 28 Argumentene mot fritt behandlingsvalg er at pasientene ikke kan få økt valgfrihet ettersom a: helseforetakene trenger pengene de innringer, og b: pasientenes «komplekse lidelser» som ikke håndterer denne formen for valgfrihet.Vi er opptatt av kvalitet, kapasitet og klientmatching. Brukerne står på lange ventelister for behandling mange steder på feltet. Andre steder er det kortere ventelister. Dette er steder med svært dårlig kvalitet. Ofte i offentlig sektor. Høy fagkompetanse til tross. Så og så mange helsespesialister gir -merkelig nok- ikke bedre rusbehandling. Det å vente på behandling innebærer ofte at man man er i en dyp krise med fare for sin fysiske og psykiske helse, samt tap av sosiale relasjoner. Det er viktig at man får den behandlingen man trenger, og som man mener at man trenger, når man trenger den. Dette er viktigere enn at en klinikk skal beholde pasienter som gjerne ville valgt noe annet om de kunne. Å tviholde på pasienter i lite egnede tiltak for å sikre kapital til egne tjen- ester og forskning, er en objektifisering av brukerne RIO ikke kan slutte opp om. Vi må tenke på brukerne. Det er uenighet om hva som er god kvalitet på rusfeltet. Rusbehandlingstjenestene ble en del av spesialisthelsetjenesten etter rusreformen i 2004. Noe ble bedre og noe ble dårligere. Blant annet fikk vi noen steder et enda mer markant skille mellom behandling og rehabilitering (som når Veksthuset stengte ettervernboligene sine). Noe vi i beste fall synes er uheldig og i verste fall fatalt, for dem det gjelder. Andre steder igjen fikk man «top-down» kriterier for kvalitet som ikke hevet kvaliteten. I enkelte tilfeller har det svekket tjenestene. Dette har for eksempel vært krav om å ha så og så mange sykepleiere og så og så stor prosentandel lege eller psykiater ved tjenester. Tjenester med et kulturelt grunnlag som var en reaksjon mot den diagnostiske kulturen man fant i klinikkene. Noen helseforetak har tatt tilbake den psykiatriske praksisen med låste dører, overvåkede «luftinger» og uniformer som symboliserer rang. Dette kommer i tillegg til randomiserte urinprøver. Kontrollregimer til tross, forekommer det mye rusing og dødtid inne på disse stedene. Brukerne klager ofte til oss. Ved flere anledninger har vi spurt om ikke disse tjenestene med hell kan avvikles. Enkelte terapeutiske samfunn har ikke råd til å ansette tidligere brukere ettersom kravene om «tverrfaglig bemanning» gjør at man ikke har råd til dette innenfor prisen man må konkurrere om. Legene er imot fritt behandlingsvalg for ruspasienter - Brukerne er for RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon har som mål at flest mulig personer med rusproblemer skal få best mulig hjelp for problemene sine. Vi støtter helsereformen «fritt behandlingsvalg» (FBV) på rusfeltet. Det samme gjør de andre brukerorganisasjonene. Legeforeningen er imot. Det er de andre fagforeningene også. Vi lurer på om dette handler om ulike interesser eller ulik forståelse av brukergruppen. Av Kenneth Arctander Johansen ›› Det å vente på behandling innebærer ofte man er i en dyp kri e med fare for sin fysiske og psykiske helse samt tap av sosiale relasjoner. Det er viktig at man får den behandlingen man trenger, og som man mener man trenger, når man trenger den
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy