OVERLEGEN 2-2015 38 Høie begrunner sitt standpunkt med kvalitet, økonomi og problemer med rekruttering av fagfolk til lokalsykehusene. Helseministeren har ikke sagt at halvparten av sykehusene skal legges ned, men at mindre sykehus ikke skal drive med akuttkirurgi, kun dagkirurgi. Dette vil ha store negative konsekvenser for hele sykehustilbudet, og det er ikke vist at det vil gi et bedre tilbud til hoveddelen av pasienter i behov av akutt kirurgi heller. Nyere forskning tyder på at sammenslåinger av sykehus går negativt ut over både pasientbehandling og økonomi(1). Lederen av Helseministerens ekspertgruppe kan heller ikke begrunne tallene for minimum nedslagsfelt ut fra kjent kunnskap(2). Helseministeren bruker argumentet «øvelse gjør mester». Det tas for gitt at pasienter med akutte kirurgiske lidelser eller traumer vil profittere på å komme til et større sykehus, og at kirurgene på et større sykehus har mer øvelse. Vi som arbeider ved lokalsykehusene vet at alle kirurgene kurses og øver på traumehandtering, og at slik livreddende behandling ofte ikke kan vente på transport til større sykehus (og at slik transport ikke alltid er mulig). Vi vet også at antall operasjoner pr kirurg gjerne blir høyere på mindre sykehus. En annen side av sentraliseringsdebatten er den virkelige små- volum kirurgien, tilstander som i dag behandles 5-10 av pr år ved hvert regionssykehus og som kanskje burde vært nasjonale funksjoner. Det er altså god grunn til å eksaminere hypotesen om et slikt pasientgrunn- lag og begrunnelsen for det. På samme måte som vi stiller høye krav til dokumentasjon for økt nytte ved innføring av nye metoder og medikamenter, bør vi også gjøre det ved endringer i organiseringen av helsetjenesten. Dagens små og mellomstore lokalsykehus har to store fordeler: Smådriftsfordeler og nærhet. Smådriftsfordeler har vist seg gjennom høy effektivitet og enklere samarbeid på tvers av avdelinger ved sykehuset. Det er også enklere å opprettholde breddekompetansen når arbeidet på dagtid ikke er svært spesialisert og smalt. Kortere avstander ved akutte hendelser er en åpenbar fordel, i tillegg kommer lokalkunnskap i samarbeidet med kommunehelsetjenesten, nærhet til pårørende, lavere reiseutgifter og mindre belastning ved reise. Produksjonen av DRG pr ansatt er høy ved mange slike sykehus (3,4) og rekrutteringen kan være svært god (5,6). Samlet behov for helsepersonell øker dersom vi flytter aktiviteten bort fra de mest effektive enhetene og nettopp mangel Nærsykehus ved pasientgrunnlag mindre enn 60 000 er tre skritt tilbake! Av David Nystad, overlege Anestesiavdelingen UNN Narvik og Hanne Frøyshov, overlege medisinsk avdeling UNN-Harstad Helseministeren kunngjorde i sykehustalen for 2015 at «for å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag». ›› Det bor folk i hele Norge, vi bør ha en kunnskapsbasert tilnærming for å gi alle et best mulig sykehustilbud.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy