Overlegen nr. 2 - 2015

OVERLEGEN 2-2015 52 tet arbeid. Her varierte andelen av administrativt arbeid fra ca 50% oppgitt fra bl a Norge til kun 5% i Finland. En kan undre seg om spørsmålet er tolket noe forskjellig og ikke presist nok stillet da det vel er vanskelig å tro at forskjellene er så store. Det ble også arbeidet med «Continuing Professional Development» (CPD) og Professional Career/honoreringssystemer for dette. Det vil bli gjort en studie/spørreundersøkelse om CPD og det er planlagt «European Conference on CPD » i Luxembourg desember 2015. AEMHs generalforsamling viser at det er en veldrevet organisasjon med ordnet økonomi. Det er 18 betalende medlemsland. Det mangler store nasjoner som Polen, Storbritannia og Ungarn. Årets valg ble gjort med gjenvalg på president Joao de Deus fra Portugal. Thomas Zilling fra Sverige gikk av som 1. visepresident og de nordiske landene har nå ingen styrerepresentant. Foreningen vil fortsette arbeidet vedrørende arbeidsbetingelser, klinisk lederskap, elektronisk pasientjournal og kontinuerlig etterutdanning. Statusrapporten fra medlemslandene ble gjennomgått og tegner et dystert bilde i flere land, spesielt østlige land med stor legeflukt etter store nedskjæringer i helsesektoren. Lønnen for leger kan være helt ned til 10 % av vestlige legers lønn. Enkelte land er nede på og under 4 % av sitt BNP til offentlig helsevesen, og disse prosentene er av et allerede svært magert og til dels synkende BNP. I Hellas er budsjettet til det offentlige helsevesenet redusert med 23 % siste år, og det er estimert en mangel på 5.000 leger og 15.000 sykepleiere. I Hellas finnes det i tillegg 3 millioner innbyggere og immigranter som ikke har noen form for helseforsikring. Fra Ungarn ble det meldt at leverandører til de offentlige sykehusene forlanger kontant betaling. Sykehusene er pålagt å gå i balanse og dette oppnås bare ved reduksjoner i lønn til de ansatte. Møtet gir anledning til erfaringsutveksling med sykehusleger i andre europeiske land som har de samme diskusjonstemaene som oss. Vi får også inntrykk av hvor store forskjeller det er innen medlemslandene i EU, og at den «krisen» som beskrives innen offentlig helsevesen i Norge nok kan se annerledes ut fra andre ståsteder enn vårt eget. Samarbeidet og fellessesjonene med FEMS og EJD var vellykket. Det ble under møtet utarbeidet en felles resolusjon vedrørende klinisk lederskap, arbeidstid og arbeidskraft. Den vil bli sendt til de europeiske helsemyndighetene. (se eget oppslag) 2016 møtet i AEMH er planlagt til Napoli i Italia mot slutten av mai. • Relvar Ellipta «GlaxoSmithKline» Adrenergikum + kortikosteroid. ATC-nr.: R03A K10 INHALASJONSPULVER 92 μg/22 μg i Ellipta og 184 μg/22 μg i Ellipta: Hver dose inneh.: Flutikasonfuroat 100 μg (tilsv. avgitt dose 92 μg), resp. 200 μg (tilsv. avgitt dose 184 μg), vilanterol (som trifenatat) 25 μg (tilsv. avgitt dose 22 μg), laktosemonohydrat ca. 25 mg. Indikasjoner: Astma: 92 μg/22 μg og 184 μg/22 μg: Regelmessig behandling av voksne og unge >12 år, hvor bruk av et kombinasjonspreparat (langtidsvirkende beta 2 -agonist og kortikosteroid til inhalasjon) er egnet; pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert ved bruk av kortikosteroider til inhalasjon og bruk av korttidsvirkende beta2-agonister til inhalasjon ved behov. Kols: 92 μg/22 μg: Symptomatisk behandling av voksne med kols med en FEV1 <70% av forventet normalverdi (post-bronkodilatator) som tidligere har hatt eksaserbasjoner til tross for regelmessig bronkodilaterende behandling. Dosering: Tas 1 gang daglig til samme tid hver dag. Legen bør avgjøre om dosen skal tas morgen eller kveld. Dersom en dose blir glemt, bør neste dose tas til vanlig tid neste dag. Må brukes regelmessig, også i symptomfrie perioder, for optimal behandlingseffekt. Bedret lungefunksjon oppnås normalt innen 15 minutter etter inhalasjon ved astma, og 16-17 minutter etter inhalasjon ved kols. Dersom symptomer oppstår i perioden mellom dosene, bør en dose korttidsvirkende beta2-agonist inhaleres for øyeblikkelig effekt. Astma: Voksne og unge >12 år: 1 inhalasjon 92 μg/22 μg 1 gang daglig. Dersom pasienten ikke oppnår tilstrekkelig kontroll med 92 μg/22 μg, kan dosen økes til 184 μg/22 μg. Pasienten bør gis den styrken som inneholder egnet dose flutikasonfuroat (FF), tilpasset sykdommens alvorlighetsgrad. FF 92 μg 1 gang daglig gir tilnærmet lik effekt som flutikasonpropionat (FP) 250 μg 2 ganger daglig, mens FF 184 μg 1 gang daglig gir tilnærmet lik effekt som FP 500 μg 2 ganger daglig. Dosen bør titreres til laveste dose som opprettholder symptomkontroll. Kols: 1 inhalasjon 92 μg/22 μg 1 gang daglig. 184 μg/22 μg er ikke indisert ved kols. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises pga. økt risiko for systemiske bivirkninger assosiert med kortikosteroider. Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er maks. dose 92 μg/22 μg. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn <12 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig. Administrering: Til inhalasjon vha. inhalatoren Ellipta. Ellipta har en doseteller som angir hvor mange doser som er igjen. Ved oppbevaring i kjøleskap, bør inhalatoren ligge i romtemperatur i minst 1 time før bruk. Når lokket åpnes, klargjøres dosen automatisk. For instruksjon, se pakningsvedlegg. Etter inhalasjon anbefales munnskylling med vann uten å svelge. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes i behandling av akutte astmasymptomer eller ved akutt eksaserbasjon ved kols. I disse tilfellene er en korttidsvirkende bronkodilatator nødvendig. Økende bruk av korttidsvirkende bronkodilatatorer for å lindre symptomer indikerer redusert sykdomskontroll, og pasienten bør undersøkes av lege. Pasienten bør ikke avslutte behandlingen uten tilsyn av lege, da symptomer kan komme tilbake etter seponering. Astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå under behandling. Pasienten bør informeres om å fortsette behandlingen, men oppsøke lege dersom astmasymptomene forblir ukontrollerte eller forverres etter behandlingsoppstart. Paradoksal bronkospasme kan oppstå med umiddelbar økende tungpust etter inhalasjon. Dette bør behandles umiddelbart med en korttidsvirkende bronkodilatator til inhalasjon. Relvar Ellipta må seponeres umiddelbart, pasienten må vurderes, og alternativ behandling må påbegynnes om nødvendig. Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig kardiovaskulær sykdom. Pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon bør doseres med 92 μg/22 μg, og følges opp i forhold til systemiske kortikosteroidrelaterte bivirkninger. Systemiske effekter kan forekomme, spesielt ved høye doser brukt over lang tid. Faren for slike effekter er langt mindre ved inhalasjon enn ved oral kortikosteroidbehandling. Mulige systemiske effekter inkluderer Cushings syndrom, eller karakteristiske kjennetegn på Cushings syndrom, binyrebarksuppresjon, redusert bentetthet, hemmet vekst hos barn og ungdom, katarakt og glaukom, og mer sjeldent, ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Forsiktighet bør utvises ved lungetuberkulose eller ved kroniske eller ubehandlede infeksjoner. Det er rapportert økning i blodsukkerverdier hos pasienter med diabetes. Dette bør vurderes ved forskrivning til pasienter som har/har hatt diabetes mellitus. Legen bør være oppmerksom på ev. utvikling av pneumoni hos pasienter med kols, siden de kliniske symptomene på en slik infeksjon kan ligne symptomer på eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for å utvikle pneumoni hos pasienter med kols inkluderer nåværende røyking, tidligere pneumoni, kroppsmasseindeks <25 kg/m2 og FEV 1 (forsert ekspirasjonsvolum) <50% av forventet verdi. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Interaksjoner: Klinisk signifikante legemiddelinteraksjoner er lite sannsynlig pga. den lave plasmakonsentrasjonen som oppnås etter inhalerte doser. Samtidig bruk av både ikke-selektive og selektive betablokkere bør unngås, med mindre tungtveiende grunner foreligger. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av potente CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, ritonavir), grunnet mulig økt systemisk eksponering for både flutikasonfuroat og vilanterol. Samtidig bruk bør unngås. Samtidig administrering av andre sympatomimetiske legemidler (alene eller som del av en kombinasjonsbehandling) kan potensere bivirkninger av Relvar Ellipta. Bør ikke brukes i kombinasjon med andre langtidsvirkende beta2-adrenerge agonister. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet som ikke er klinisk relevant ved eksponering. Det er ingen eller begrensede data fra bruk hos gravide. Behandling av gravide bør kun vurderes dersom forventet nytte for moren er større enn potensiell risiko for fosteret. Amming: Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om utskillelse i morsmelk, men andre kortikosteroider og beta 2 -agonister er påvist i morsmelk. Risiko for nyfødte/ spedbarn kan ikke utelukkes. En beslutning må tas om enten å avslutte amming eller seponere behandling, tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for kvinnen. Fertilitet: Det foreligger ingen data på fertilitet hos mennesker. Dyrestudier har ikke vist effekter på fertilitet. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Luftveier: Nasofaryngitt. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte. Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa, candidainfeksjoner i munn og svelg. Luftveier: Orofaryngeal smerte, bihulebetennelse, faryngitt, rhinitt, hoste, heshet. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, frakturer. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Ekstrasystoler. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. anafylakse, angioødem, urticaria. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: En overdose kan gi tegn og symptomer på hvert av virkestoffenes effekter, inkl. de sett ved overdosering av andre beta 2 -agonister, og i samsvar med kjente klasseeffekter av kortikosteroider til inhalasjon. Behandling: Ingen spesifikk behandling. Pasienten bør gis generell støttende behandling og monitoreres tilstrekkelig. Kardioselektiv betablokkering bør kun vurderes ved omfattende effekter av vilanteroloverdose, hvor symptomene er av klinisk betydning og ikke responderer på støttende tiltak. Kardioselektive betablokkerende legemidler bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har hatt bronkospasme. Ytterligere håndtering bør skje som klinisk indisert, eller som anbefalt av Giftinformasjonen. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B side 68 d og for selektive beta 2 -agonister R03C C side 131 d i Felleskatalogen 2014. Egenskaper: Klassifisering: Kombinasjonspreparat av kortikosteroid (flutikasonfuroat) og selektiv langtidsvirkende beta2-agonist (vilanterol). Virkningsmekanisme: Flutikasonfuroat er et syntetisk trifluorinert kortikosteroid med en potent antiinflammatorisk effekt ved at den har effekter på flere celletyper involvert i inflammasjon. Vilanterol stimulerer det intracellulære enzymet adenylsyklase som katalyserer omdannelsen av ATP til syklisk AMP. Økt syklisk AMP-nivå forårsaker relaksering av glatt muskulatur i bronkiene, og hemmer frigjøring av mediatorer forbundet med øyeblikkelig hypersensitivitet fra cellene, spesielt fra mastcellene. Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet for flutikasonfuroat og vilanterol til inhalasjon er i gjennomsnitt hhv. 15,2% og 27,3%. Oral biotilgjengelighet for flutikasonfuroat og vilanterol er i gjennomsnitt hhv. 1,26% og <2%. Gitt den lave orale biotilgjengeligheten, skyldes systemisk eksponering etter inhalasjon primært absorpsjon av dosen som avgis til lungene. Proteinbinding: Flutikasonfuroat i plasma: >99,6% i gjennomsnitt. Vilanterol i plasma: 93,9% i gjennomsnitt. Det er ingen reduksjon i plasmaproteinbinding hos forsøkspersoner med nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Fordeling: Gjennomsnittlig distribusjonsvolum ved steady state: Flutikasonfuroat: 661 liter. Vilanterol: 165 liter. Halveringstid: Plasmahalveringstid av vilanterol etter 1 enkelt inhalasjon av flutikasonfuroat/vilanterol er i gjennomsnitt 2,5 timer. Etter gjentatte doser med inhalasjon av vilanterol 25 μg er effektiv halveringstid 16 timer hos personer med astma, og 21,3 timer hos personer med kols. Metabolisme: Flutikasonfuroat: Hovedsakelig i lever via CYP 3A4 gjennom hydrolyse av S-fluormetylkarbotioat-gruppen til metabolitter med betydelig redusert kortikosteroidaktivitet. Vilanterol: Primært O-dealkylering til en rekke metabolitter med betydelig redusert β1 - og β2 -agonistaktivitet. Utskillelse: Flutikasonfuroat: Hovedsakelig i feces, <1% i urin. Vilanterol: Urin (70%) og feces (30%). Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot fuktighet. Holdbarhet etter åpning av beholder er 6 uker. Pakninger og priser: 92 μg/22 μg i Ellipta: 30 doser kr 390,40. 3 × 30 doser kr 1088,70. 184 μg/22 μg i Ellipta: 30 doser kr 443,60. 3 × 30 doser kr 1248,20. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk astma: 92 μg/22 μg og 184 μg/22 μg: Vedlikeholdsbehandling av bronkialastma, der en kombinasjon av langtidsvirkende beta2-agonist og inhalasjonssteroid er indisert. Refusjonskoder: ICD J45, ICPC R96. Vilkår: 92. Diagnosen astma må være verifisert ved hjelp av spirometri hos barn over 8 år og voksne. Hvis spirometri ikke kan gjennomføres, må årsaken journalføres. Refusjonsberettiget bruk kols: 92 μg/22 μg: Refusjon ytes kun til pasienter med moderat og alvorlig kols (FEV1 < 65 % av forventet verdi – post bronkodilatator). Refusjonskoder: ICD J44, ICPC R95. Vilkår: 90. Refusjon ytes kun til pasienter med etablert kols. Diagnosen må være verifisert ved spirometri. Hvis spirometri ikke kan gjennomføres, må årsaken journalføres. Sist endret: 20.01.2015 Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på tlf. 22 70 20 00. Referanser: 1. Relvar preparatomtale (19.12.2014) 2. Bleecker ER et al. J Allergy Clin Immunol Pract. 2014; 2(5): 553-61. 3. Boscia JA et al. Clin Ther. 2012; 34 (8):1655-66. 4. Svedsater H et al. BMC Pulmonary Medicine 2013; 13: 72. 5. Svedsater H. et al. NPJ Prim Care Respir. Med. 2014; 24, 14019; doi:10.1038/npjpcrm.2014.19 NOR/FFT/0016/15 Mai 2015 T C 

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy