OVERLEGEN 2-2015 69 norske patologforening, er overlege ved Ahus med bistilling ved Universitetet i Oslo, og jeg håper landsstyret vil se at hun har viktig kompetanse som sentralstyret bør besitte. Landsstyret behandler flere saker av interesse for de fagmedisinske foreninger. I år er de to viktigste sakene primærhelsemeldingen og akuttfunksjoner i sykehus. Sistnevnte sak dreier seg om sykehusstrukturen i Nasjonal helse- og sykehusplan som Departementet arbeider med. Tre ulike retninger er foreslått: uendret struktur, sentralisering av indremedisinske akuttfunksjoner dersom akutt kirurgi sentraliseres eller opprettholdt desentralisert sykehusstruktur med tilpassede akuttfunksjoner basert på befolkningsgrunnlaget. Det er liten tvil om at akuttkirurgien vil bli sentralisert av faglige grunner, så uendret struktur er urealistisk. I tidligere diskusjoner i Legeforeningens regi har sentrale tillitsvalgte og representanter for berørte fagmedisinske foreninger vært delt på midten i synet på om modell 2 eller 3 vil gi det beste behandlingstilbudet. En departementsoppnevnt faglig rådgivningsgruppe for sykehusstruktur har nylig konkludert med at modellen med økt oppgavedeling mellom sykehus og differensierte akuttfunksjoner (modell 3) er den som vil gi best kvalitet og sikkerhet for pasientene. Debatten på landsstyremøtet vil avdekke om det har skjedd en endring i standpunkter de siste månedene, muligens som følge av den faglige argumentasjonen i denne rapporten. Ny spesialitetsstruktur er en sak som i meget stor grad engasjerer de fagmedisinske foreningene. Dette var et hovedtema på landsstyremøtet i fjor, og saken kommer ikke opp igjen i år. Den overordnede strukturen er lagt, nå arbeider Helsedirektoratet med definering av læringsmål og faginnhold. Vi har fått løfter om at fagpersoner fra hver enkelt spesialitet vil bli involvert i dette arbeidet og håper disse blir oppnevnt av spesialitetskomiteene og/eller de fagmedisinske foreningene. Direktoratet skal deretter i samarbeid med RHFene komme med forslag til implementering. I mange fag vil et samarbeid mellom sykehus være nødvendig for å nå læringsmålene. Det er en utfordring at prosessen med implementering av faste LIS-stillinger kommer i forkant av endret spesialitetsstruktur ettersom samarbeidsavtaler mellom de tidligere gruppe I og II-sykehusene innen en del fagområder kan måtte baseres på dagens spesialistutdanning og læringsmål. En overordnet føring må være at det sørges for at ikke nøkkel- stillinger i spesialiseringsløpet defineres som faste med den følge at utdanningskapasiteten reduseres. • FaMe 1. Lover for Den norske legeforening, § 3-2-3 (1), punkt 1-2 2. Lover for Den norske legeforening, § 3-6-3 (1)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy