Overlegen nr. 2 - 2015

OVERLEGEN 2-2015 71 dreide seg om stress og skånekost og informerte om at det var påvist Campylobakter pylori (nå Helicobakter pylori) og pasienten kunne få antibiotikabehandling mot sine mageplager (3). Nye medisiner, nye behandlingsmetoder og … økte kostnader På 1990-tallet fikk pasientgruppen med inflammatorisk tarmsykdom et nytt behandlingstilbud da den første tumor nekrose faktor antistoffet (Infliximab) ble godkjent i 1998. Mange pasienter fikk bedre liv, men ikke alle og ikke for alltid. På poliklinikken har vi en del pasienter som har fått tilbake fistler og betennelse i tarm og som ikke har effekt av medisinene som til nå har vært på markedet. Men, det er kommet noe nytt som kan virke, men er enda mer kostbart og ikke utløser refusjon ved bruk i Norge. Derfor venter pasient- ene på at «Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten» skal komme med en vurdering av det nye medikamentet, fordi beslutninger om å ta i bruk metoder i spesialisthelsetjenesten skal baseres på metodevurdering (4,5) Alle vi som jobber pasientnært ønsker primært å behandle, men det er ikke alltid dette er mulig, da må vi sørge for å lindre og ta oss tid til å trøste. Vi ønsker metodevurderingene velkommen, men venter utålmodig på resultatene. Pakkeforløp og kapasitet I 2013 fikk ca. 3600 påvist tykktarms og endetarmskreft og 1500 døde av denne sykdommen. 600 døde av spiserør, magesekk og tynntarmskreft, 700 av bukspyttkjertelkreft og 300 av kreft i lever og galleblære (6). I januar 2015 ble det innført Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft. De fleste pasienter hvor det er mistanke om tykktarmskreft må til en koloskopi. Etter innføring av en slik utredningsgaranti er det blitt tydelig at vi regionalt og nasjonalt ikke har nok kapasitet til å undersøke alle pasientene som trenger dette uten at det går utover andre pasientgrupper som skal til kontroll eller som har andre tilstander som krever oppfølgning. Kvalitetssikring av utdanning. Det nasjonale kvalitetetsregisteret for gastroenterologiske undersøkelser (Gastronet) ble innført i 2004 (7). I tillegg til at legen fyller ut et skjema om undersøkelsen på sykehuset får pasienten med seg et tilbakemeldingsskjema som de fyller ut hjemme dagen etter undersøkelsen og returnerer til registersekretariatet. Gjennom disse registreringene har vi sett at det er for- skjeller mellom sykehus på flere av kvalitetsindikatorene. Disse kan forklares av ulik pasientsammensetning og utstyr, men allikevel ser vi at det er behov for å standardisere opplæringen av nye endoskopører og endoskopiinstruktører, noe som er vist at kan for- bedre kvaliteten på skopiene vi gjør (8). Den første endoskopi-instruktør skolen gjennomføres i disse dager i Oslo etter modell fra Storbritannia. Videreutvikling av faget De fleste mennesker opplever at magen (og tarmen) i perioder fungerer som kapellmester og dirigerer eller uttrykker mye av følelseslivet. En del av disse symptomene er kanskje beskjeder som vi bør lytte til, men vi får hele tiden ny kunnskap om tarmfloraen, hjerne-tarm-aksen og ulike funksjonelle tarmsykdommer som gjør at vi skjønner hvor lite vi vet. Da trenger vi ildsjeler og pådrivere somMyhren og Joner for å utvikle faget. Og den gode nyheten er - at i NGF og på norske gastrolabber finnes det mange av disse. • FaMe KILDER: 1) gastroenterologen.no 2) Sleisinger Fordtran’s Gastrointestinal and Liver Disease. 7th edition, 2002 3) «Helicobacter pylori in peptic ulcer disease». NIH Consensus Statement Online 12 (1). January 7-9, 1994.pp.1-23. 4) https://helsedirektoratet.no/nasjonalt-system-for-innforing-av-nye-metoder-i-spesialisthelsetjenesten 5) http://www.kvalitetogprioritering.no/ 6) http://www.kreftregisteret.no/Global/Cancer%20in%20Norway/2013/CIN_2013.pdf 7) http://www.kreftregisteret.no/no/Forskning/Prosjekter/Gastronet/Offentliggjoring-av-resultater 8) «Leadership training to improve adenoma detection rate in screening colonoscopy:a randomised trial» Kaminski, M, Anderson, J. Valori, R et al., GUT online February 10, 2015.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy