OVERLEGEN 2-2016 19 • Kommunale ØHD senger må ha høy kvalitet på utstyr og bemanning fastsatt som nasjonale normer (røntgen, blodprøver, overvåkningsutstyr, døgnkontinuerlig legeberedskap) • Tilgang til sykehusets journalsystem for ansatte i ØHD er en forutsetning for gode behandlingsløp mellom forvaltningsnivåene. • ØHD og sykehus må ha en og samme finansieringskilde for å unngå økonomisk press som påvirker sykehusene til å skrive ut for tidlig. • Betalingsforskriften for utskrivningsklare pasienter fremmer ikke samarbeid, men er et typisk eksempel på en ordning som fremmer «svarteperspill» om pasientene. Det må antas at denne rapporten raskt ble lagt til «mogning i myrkret», all den tid ingen av dens sentrale anbefalinger ble tatt til følge – snarere tvert i mot. Quo Vadis samhandlingsreform? Samhandlingsreformen slik den faktisk ble fremstår først og fremst som et sett med økonomiske virkemidler som skal redusere ulempene knyttet til at helsetjenesten er organisert i to siloer med ulik finansiering og lovregulering. Fortsatt leveres tjenestene av små og store virksomheter på ulike forvaltningsnivå, som først og fremst har som oppdrag å levere tjenester innenfor sine egne budsjetter, og samhandlingen er i stor grad både styrt og begrenset av penger. Vi vet lite om effekten på kvalitet og pasientsikkerhet av reformen. En tydelig oppbygging av tjenestetilbud og kompetanse i kommunene har ikke funnet sted. ØHD-sengene har lavt belegg og i sum få liggedøgn. Med enkelte lokale unntak er det beskjedne resultater å vise til. Satsingen på kommunikasjon og IKT-løsninger i helse-Norge er fortsatt preget av pengeknapp konsolidering på gammeldagse tekniske plattformer og langsiktige vyer med usikkert potensial. Aktiviteten i helseforetakene er høyere enn noensinne, men antall senger pr 1.000 innbyggere er lavt i et OECD- perspektiv, og liggetiden er blant Europas korteste. Veksten i antall leger i spesialisthelsetjenesten har fortsatt å være det flerdoble av økningen av leger i kommunehelsetjenesten. Virkemidlene har i liten grad utløst tettere faglig samarbeid, kompetanseutveksling og gjensidig hjelp. Og man har vel i og for seg fått som bestilt. Den neste store debatten om samhandling i norsk helsetjeneste vil derfor dreie seg om de helt grunnleggende forholdene knyttet til forvaltningsnivåer og finansieringsmodeller, med nye teknologiske muligheter som et bakteppe. Fremtiden er nærmere enn vi tror og blir annerledes enn vi tenkte. • 1 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.. 2 Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 3 T hokle Martens C, Veenstra M: Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommune. Fra dialog til avviksmelding? NOVA rapport 9/2015 4 S amhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak, nasjonal veileder. Helse- og omsorgsdepartementet 2011 5 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell, Rapport fra Helsedirektoratet 2012, revidert 2/2014 6 R apport 1/2016 Landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen 7 https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/samhandlingsstatistikk 8 H elsetjenester til syke eldre. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet november 2010 Kanskje kunne DU gjort det bedre selv? Of støtter deg Søk Ofs lederstipend Se mer på www.overlegeforeningen.no Ikke helt fornøyd med lederen din?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy