OVERLEGEN 2-2016 20 Et annet faktum er at den eldre delen av befolkningen øker, se figur nedenfor fra Folkehelseinstituttet. En konsekvens av dette er at utgiftene til helse og omsorgstjenester til denne delen av befolkningen kommer til å øke. Jf. økningen av utgiftene til omsorgtjenesten i kommunene, beskrevet i «Nøkkeltall fra helse- og omsorgssektoren 10.03.15 fra Helsedirektoratet». Vi blir eldre og de kroniske sykdommene som KOLS, diabetes type 2, lettere psykisk lidelse og helseskadelig fedme øker. Samhandlingsreformen - hvordan går det? Erfaringer fra Østfold Bakgrunn og fakta Samhandlingsreformen er som alle er kjent med en koordinering- og retningsreform som Håkon Hansen lanserte i 2009 da han var helse og omsorgsminister. Man kan anta at bakgrunnen for reformen i hovedsak er kostnadsøkningen man har sett innenfor helse de siste årene. Denne utviklingen er ikke bærekraftig over tid om ikke befolkningen godtar et betydelig økt skattepress. De siste årene har dette frekventert i medier der visse økonomer hevder at skattenivået må bli så høyt som opp mot 65 % om utgiftene til helse skal kunne fortsette. Økningen de siste årene vises i tabellen hentet fra SSB: Befolkningsframskriving 2016-‐2040. Basert på middels nasjonal vekst. Hele landet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: norgeshelsa.no Det var derfor tverrpolitisk enighet da Samhandlingsreformen ble lansert for Stortinget Befolkningsframskrivi g 2016-2040. B se t på middels nasjon l vekst. Hele landet. Kilde: Statistisk sentralbyrå Diagram: norgeshelsa.no Samhandlingsreformen -‐ hvordan går det? Erfaringer fra Østfold. Bakgrunn og fakta. Samhandlingsreformen er som alle er kjent med en koordinering-‐ og retningsreform som Håkon Hansen lanserte i 2009 da han var helse og omsorgsminister. Man kan anta at bakgrunnen for reformen i hovedsak er kostnadsøkningen man har sett innenfor helse de siste årene. Denne utviklingen er ikke bærekraftig over tid om ikke befolkningen godtar et betydelig økt skattepress. De siste årene har dette frekventert i medier der visse økonomer hevder at skattenivået må bli så høyt som opp mot 65 % om utgiftene til helse skal kunne fortsette. Økningen de siste årene vises i tabellen hentet fra SSB: Helseutgifter. Nøkkeltall12Publisert 14. mars 2016 2012 2013 2014 2015 2012 2013 2014 2015 Helseutgifter 260 182 274 246 291 925 311 094 Årlig volumendring i prosent 0,9 2,4 2,1 Investeringer til helseformål. Millioner kroner 14 458 18 487 20 572 18 433 Helseutgifter i prosent av BNP 8,8 8,9 9,3 9,9 Helseutgifter i prosent av BNP Fastlands-Norge 11,3 11,3 11,6 11,9 Helseutgifter per innbygger. Kroner 51 844 53 984 56 823 59 942 1Tall for de to siste årene er foreløpige. 2Begrepet "helseutgifter" inkluderer ikke investeringer. Et ann t faktum r at de eldre delen av befolkningen øker, se figur nedenfor fra Folkehelseinstituttet. En konsekvens av dette er at utgiftene til helse og omsorgstjenester til denne d le av befolkningen kommer til å øke. Jf. økningen av utgiftene til omsorgtjenesten i kommunene, beskrevet i « Nøkkeltall fra helse-‐ og omsorgssektoren 10.03.15 fra Helsedirektoratet». Vi blir eldre og de kroniske sykdommene som KOLS, diabetes type 2, lettere psykisk lidelse og helseskadelig fed e øker. Av Espen Storeheier, fastlege og spesialist i allmennmedisin. Fagansvarlig overlege ved Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter Leder for Norsk Forening for Allmennmedisins f glige KAD-utvalg. ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy