OVERLEGEN 2-2016 25 pasjon for å nevne noen. Pasienter som ikke skal behandles ved KAD i Indre Østfold er de som har økt risiko for akutt alvorlig forverring og akutt og nylig oppstått funksjonssvikt hos eldre pasienter. Er diagnosen usikker skal denne ofte multimorbide gruppen via diagnostisk sløyfe. Pasienter med allerede definerte pasientforløp som f.eks. hjerteinfarkt, cerebrovaskulære hendelser, traumer, og sepsis skal ikke behandles hos oss. Vår konklusjon og konklusjonen til de ulike utredningene, erfaringskonferansene og den lille forskning som finnes er vel, at noen kriterier er like for de stedene som har lykkes: - Samlokalisering med legevakten - Interkommunal enhet - God og kompetent legebemanning og helst lege til lege kontakt ved innleggelser. - Gode observasjonsverktøy som benyttes kontinuerlig av sykepleiere. • Diskusjon: Samhandlingsreformen er kommet for å bli. De fleste i dag er enige i at det må til endringer i vår måte å organisere helsevesenet. Selvfølgelig kan det diskuteres hvor mye av BNP som skal gå til helse, men dette må prioriteres opp mot andre samfunnsoppgaver. Det er politisk vilje at en oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten skal gjennomføres og flere pasienter skal behandles og følges i primærhelsetjenesten. For at dette skal lykkes må samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten bli bedre. Det faglige forsvarlige, den gode behandlingen og ivaretagelse sammen med pasientens ønske, må stå i sentrum for vår tjeneste i årene som kommer. Uavhengig av om helsepersonellet tilhører sykehuset, sykehjemmet, fastlegekontoret eller KAD avdelingen. Så la oss ikke gjøre dette til en debatt mellom lokalsykehus og KAD, mellom de store universitetsmiljøene og distriktene, uten foren allmennmedisineren og spesialisten gjennom kommunikasjon og samhandling for pasientens beste. Meninger og tanker presentert i denne artikkelen er forfatterens egne.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy