OVERLEGEN 2-2016 39 felles ønske fra nesten alle sykehusene. Helse Nord skulle foreta små justeringer når det gjelder form og lay-out av planen, før videre behandling og vedtak. Etter dette har ingenting skjedd. Forespørsler og purringer er ikke besvart. Det ryktes at planen er i ferd med å få nytt navn: Eldrehelseplan i Helse Nord. Samhandlingssjefene etterlyser mer samhandling. Ytterligere samhandling vil trolig skje i nye samhandlingsutvalg. Bygges den sykehusbaserte geriatrien ned i ly av samhandlingsreformen? Dette er et nærliggende spørsmål etter å ha erfart hvordan ledelsen i Helse Nord trenerer handlingsplanen for sykehusbasert geriatri. Det finnes ingen offisiell redegjørelse for hvorfor handlingsplanen i geriatri er lagt på hylla. I høringsrunden kom de kritiske merknadene først og fremst fra universitets- sykehuset, UNN Tromsø. UNN-styret tok forslaget til handlingsplan til orientering etter anbefaling fra direktøren , men ville avvente videre behandling til ny spesialiststruktur for indremedisin forelå. Den administrativt utarbeidede høringsuttalelsen utdyper tilsidesettelsen: Handlingsplanen «bør beskrive samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten bedre» Til dette er å si at samhandling med kommunehelsetjenesten går igjen som en rød tråd i planen. UNN-ledelsen peker heller ikke på konkrete mangler. Handlingsplanen «har ikke hensyntatt modellen for pasientsentrert helse- tjeneste som i sin tur kan endre tankegangen rundt tjenestebehov og ressurs- utnytting» Til dette er å si at pasientsentret helse- tjeneste (PSHT) er et tilbud som driftes i tett samarbeid med geriatrisk avdeling i dag. PSHT har et innhold og en organisering som er velkjent i geriatrien etter modell fra områdegeriatriske tjenester, og er et nyttig supplement til den sykehusbaserte geriatrien, men kan aldri erstatte den sykehusbaserte geriatrien. Handlingsplanen «har ikke definert spesialisert rehabilitering i lys av rehabilitering som fagfelt» Etter at denne høringsuttalelsen ble ført i pennen er den spesialiserte geriatriske rehabiliteringen ved UNN-Tromsø lagt ned. • KONKLUSJON Geriatriens utvikling i Helse Nord de siste årene er en historie om dårligere rammevilkår, nedbygging og trenering av tiltak og planer som hadde til hensikt å etablere et spesialisttilbud for syke gamle med behov for diagnostikk og sykehusbehandling. Dette har skjedd mot klare faglige råd, men under stadige henvisninger til samhandlingsreformenes intensjoner om bedre samhandling, koordinering og ressursutnytting mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. I stedet for å realisere handlingsplanene – eller deler av dem - har ledelsen møtt det geriatriske fagmiljøet med talemåter om å jobbe smartere, mer fleksibelt, mer kreativt, samhandle bedre og ikke minst registrere og rapportere mer. Det som derimot er styrket er nye sjikt av konsulenter og byråkrater som later til å vite hva geriatrien skal drive med og hvordan den skal organiseres. Det som måtte mangle av geriatrisk kunnskap blir i rikt monn kompensert med talemåter om bedre samhandling og pasient-sentrering krydret med andre trylleord fra Samhandlingsreformens vokabular. Etter 30 års erfaring med geriatrien i nord må det være lov å spørre: Er geriatrisatsningen i nord mer enn tomme ord? • «har ikke definert spesialisert rehabilitering i lys av r habilitering som fagfelt» «har ikke hensyntatt modellen for pasientsentrert helsetjeneste som i sin tur kan endre tankegangen rundt tj estebehov og ressursutnytting» HANDLINGSPLANEN HANDLINGSPLANEN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy