Overlegen nr. 2 - 2016

OVERLEGEN 2-2016 44 Man skal ikke se bort fra at om vi ble garantert, at om vi overlot visse prosedyrer til andre faggrupper, førte til at vi selv fikk mer tid til å være ved pasientens side, så ville forslagene mest sannsynlig ikke møtt særlig motstand. Problemet oppstår når man merker at andre skal overta våre tradisjonelle oppgaver, for at vi skal utføre et arbeid som skaper større avstand til pasientsengen, og som ligger nærmere sekretæroppgaver enn noe annet. Det er derfor både underlig og litt leit å lese seg igjennom kommentarene fra undersøkelsen angående samarbeid mellom sykehuslegen og primærlegen, hvor det i stor grad kommenteres på at de opplever å ha blitt sykehuslegens sekretær. Så er dette riktig vei å gå? Er det vi som enkeltindivider som er skyld i en slik utvikling eller er det selve sykehussystemet med sitt finansieringssystem som legger opp til dette? Pasientens helsetjeneste, en helhetlig helsetjeneste- mange fine ord, men vi har et stykke igjen å gå. Jevnt over synes legene i primærhelsetjenesten å være relativt fornøyd med forholdet til «sine» sykehus, men enkelte blir litt oppgitt av akuttinnleggelsessituasjonen. I stor grad dreier dette seg om at de som faktisk ringer inn for å melde om at en pasient er på vei, opplever at vakthavende kan være vanskelig å få tak i. Når de endelig kommer i gjennom, til forhåpentligvis riktig vakthavende, møter de til tider motstand til den potensielle innleggelsen. De synes det kan være krevende å bli etterprøvd av betraktelig yngre og mindre erfarne kollegaer, som på sin side er «instruert» i å forsøke å redusere antall innleggelser til et minimum, blant annet grunnet kapasitetsutfordringene ved avdelingene. Noen avdelinger som primærlegen fremhevet som mest utfordrende å forholde seg til var nevrologen, nevrokirurgen og psykiatrien. Jeg har ikke tenkt å ta stilling til mulige årsaker for at disse avdelingene blant annet holder igjen i forhold til innleggelser, men det er i alle fall ingen grunn for oss som tilhører andre spesialiteter å tro at vi ikke har et forbedringspotensial i forhold til vår håndtering av henvendelser fra primærhelsetjenesten. Flere spesifikke avdelinger ble nevnt i undersøkelsen. Det jeg tenker som først og fremst vil kunne være et skritt i riktig retning, som ikke koster noe, og som faktisk er avhengig av hver og en av oss, er hvordan vi kommuniserer med hverandre i telefonen. Jeg har selv vært i begge ender, og vet at der er det litt å hente. Vi bør oftere minne oss selv om at vi er kollegaer med styrker og svakheter som vi i fellesskap må bruke til det beste for pasienten. Samhandlingsreformen, KAD-sengene og PKO- fungerer dette optimalt? Nei - sier flere av legene i undersøkelsen, og det mener jeg at vi i spesialisthelsetjenesten kan si oss enige i. Man startet innføring av Samhandlingsreformen 1. januar 2012. Intensjonen var og er god, men selve samarbeidet mellom kommunen og spesialist- helsetjenesten er fremdeles ikke optimalt. I den senere tid har man lest om at antall reinnleggelser går opp, KAD- senger ikke benyttes, og at samarbeidsavtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ikke er særlig effektive. Noen mener blant annet at en forenkling av avtalene ville hjulpet, men ikke minst IKT-systemene løftes opp som en faktor som vanskeliggjør samhandlingen. Helsedirektoratet fikk i februar 2013 i oppdrag å utrede hvordan målene i Meld. St. 9 (2012-2013) «En innbygger- en journal» kunne realiseres. I januar 2016 ble anbefalingen levert til HOD. Dels fritt sitert, «Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse FASTLEGEN — Sykehuslegens nye sekretær — riktig vei å gå? Av Janne K. Bethuelsen, styremedlem Of ›› Sykehusene har i flere år vært rammet av kutt i merkantilt personell. Dette har ført til mye frustrasjon blant sykehuslegene som stadig bruker mer tid på papirarbeid og mindre tid på det de ønsker og bør brukes til — nemlig direkte pasientrettet arbeid. I tiden er det populært å diskutere jobbglidning mellom profesjonene, men om jobbglidningen skal gå mellom merkantilt personell over til legene, kan man vel diskutere om er riktig ressursbruk.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy