Overlegen nr. 2 - 2016

OVERLEGEN 2-2016 52 Jeg har hvertfall blitt mer sikker på at best mulig samarbeid mellom institusjonene og nivåene i helsetjenesten er nøkkelen til både mer effektfull og mer effektiv helsehjelp. Jeg husker diskusjonene om rask utsendelse av epikriser. Mange, meg selv inkludert, mente kravene var for strenge. Nå har jeg sittet i andre enden og opplevd hvor tilfredsstillende det er å få epikrisen fort, og hvor bra det er for å kunne følge opp pasientene raskere og bedre. Muligheten til å rådføre per e-post ville være et viktig neste tiltak for å binde nivåene bedre sammen. I Bykle er man stolte over å være en del av et legekontor der avstanden til sykehus gjør det aktuelt å tilby mer behandling enn det som ofte er vanlig på legekontor i byene. Siden innbygger- tall og skiskader øker dramatisk i vinter- sesongen er røntgen og gipsing gode eksempler. Pasientene slipper den lange reisen og sykehusene får færre pasienter. Konfereringen fungerte og det var alltid hyggelig å snakke med ortopedene. Diagnostisering ved hjelp av ultralyd er et kommende område for Bykle og mange andre kommuner. Dette er omdiskutert blant sykehusleger, men fastlegene kommer uansett til å gjøre stadig mer når apparatene blir mindre, bedre og billigere. Samarbeidsprosjekter om utvalgte pasientgrupper vil kunne bli vinn x 3 : pasient, fastlege og sykehuslege ville alle oppleve økt kvalitet. Man må bare lage klare planer, og følge dem i fellesskap. Videre kjenner vi prognosene om økende andel eldre og fler med diabetes, KOLS, atherosclerosesykdommer eller en miks av alle disse. Jeg tror det er mulig å lage opplegg som kan gjøre at flere kan leve bedre hjemme og med sjeldnere sykehusbesøk. En annen viktig gruppe er pasienter i aller siste livsfase. Samarbeid om disse pasientene kan gjøre at flere kan få dø fredfullt hjemme eller på sykehjemmet, og dermed slippe to-tre runder til sykehuset med f eks lungebetennelse, og død langt unna de landskapene, værtypene, luktene, lydene og menneskene man er vant til å ha rundt seg. Som alltid er det en fare for at økonomiske vurderinger setter stopper for oppstart av gode prosjekter. Er kommunene for eksempel villige til å ta kostnader for i.v antibiotika? Hvis kostnadene er flaskehals er det synd, fordi tilbud om i.v antiobiotika i kommunene kunne spart mange eldre for sykehusinnleggelse. Dette ville være en viktig brikke i samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. Nå som før mener jeg at nøkkelen til suksess er at fagfolk må møtes å snakke sammen. Alle trenger ikke å gjøre det, men noen må, fordi det er når man møtes at man begynner å stole på hverandre. Og tillit er grunnsteinen i alt godt samarbeid. • Samhandlingsreformen - betraktninger fra utkanten Av Hege Gjessing, seksjonsleder, seksjon for akuttmedisin, Sørlandet sykehus Kristiansand Foto: Einar Nilsen ›› Tidlig på nyåret kjørte jeg oppover dalene for å være vintervikar på legekontoret i Bykle. Jeg var der tre måneder og spørsmålet fra Overlegen er om jeg har fått nye betraktninger om Samhandligsreformen gjennom jobben i en kommune 800 m.o.h med 970 innbyggere og tre timer i bil til nærmeste sykehus? Som alltid er det en fare for at økonomiske vurderinger setter stopper for oppstart av gode prosjekter. Er kommunene for eksempel villige til å ta kostnader for i.v antibiotika? Hvis kostnadene er flaskehals er det synd, fordi tilbud om i.v antiobiotika i kommunene kunne spart mange eldre for sykehusinnleggelse.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy