OVERLEGEN 2-2016 58 Byråkratitis er en smittsom sykdom som sannsynligvis er forårsaket av et langsomtvirkende virus (slow-virus) som er klart nevrotropt, d v s det angriper først og fremst sentralnervesys-temet (hjernen). Navnet Byråkratitis er avledet fra engelsk Bureaucratitis (from bur, person hard to shake off; eau, water; and crazy, insane or extremely enthusiastic). Sykdommen er meget smittsom og alle mellom 20 og 70 år er eller kan bli angrepet. I høy alder er det vanskelig å stille en sikker diagnose, idet symptomene på Byråkratitis og det som man tidligere kalte senilitet (som de fleste nevropatologer nu anser enten å være Alzheimers sykdom eller alkoholisk hjernedegenerasjon) er meget like. Ofte er det ikke mulig å skille mellom de to. Smittekildene er kontoransatte personer som allerede er angrepet, og smitten kan overføres ved telefonsamtaler, skriv, komite- og utvalgsmøter, utredninger, innstillinger, planer, propo-sisjoner og meldinger til Storting og Parlament, og personlige konferanser, arbeidslunsjer, seminarer, kurs og tjenestereiser. Det er grunn til å frykte at alle land har et stort byråkrati som smittekilde. Sykdommen har en viss likhet med munn- og klovsyke, som hos dyr angrip-er munnen og klovene. Byråkratitis fører også til karakteristiske sykdommer i munn og hen-der, idet det er via taler og snakk, og skrivning med framfoten, at sykdommen gir seg til kjenne. Sykdommen har vært beskrevet helt fra Hippokrates’ dager, og i de senere år har vi fatt en rekke bøker som mer detaljert har behandlet sykdommen og dens symptomer. Disse er generelt kjent. Jeg minner om «Parkinsons lov», «Peter's Principle» og «Murphy's Law». To hovedtrekk Ifø1ge Parkinson har sykdommen to hovedtrekk: 1. For den som er angrepet vil ethvert arbeide utvide seg inntil det fyller den fastsatte ukent-lige arbeidstid. Når byråkratene overtar Av Olav Hilmar Iversen Olav Hilmar Iversen (1923 – 97) var en nestor i norsk medisin og en fargerik personlighet. Han etterfulgte Leiv Kreyberg (1896 – 1984) som professor i patologi ved Rikshospitalet i Oslo og var internasjonalt kjent for sin forskning på celledeling og vekstregulering i tillegg til omfattende studier av celleforandringer ved kreftutvikling i huden. Dertil var han en dyktig skribent og deltok i samfunnsdebatten om medisinske og etiske problemstillinger. Ikke minst hadde han sans for humor, og som foreleser var han legendarisk. Iversen hadde i lengre tid irritert seg over hvordan offentlige institusjoner og ikke minst hel-sevesenet ble utsatt for økende grad av byråkratisering. Så raskt skjedde denne utviklingen at han mente den skyldtes en infeksjon, der et eget «slow virus» spredte seg utover i samfunnet. Med Kjell Aukrust (1920 – 2002) som illustratør viste han hvordan denne sykdommen artet seg i praksis. For den videre samfunnsutviklingen var det avgjørende at man stilte diagnosen i tide, for ellers kunne det gå fryktelig galt. Denne artikkelen ble mye sitert og har vært trykt opp igjen flere ganger i årene siden. Iversen var faglig aktiv helt til han døde plutselig av et hjerteattakk julen 1997. Han skulle bare visst hvordan byråkratiseringen av samfunnet har utviklet seg siden og ikke minst den diskusjonen som nå pågår i forbindelse med organiseringen av Oslo universitetssykehus. Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra hans sønn Jon Hilmar Iversen. Ole Didrik Lærum ole.larum@gades.uib.no Ole Didrik Lærum (f. 1940) er professor (adj.) ved Københavns universitet og professor eme-ritus i patologi ved Gades institutt, Universitetet i Bergen. Originalartikkel Iversen OH. Byråkratitis. Pulsen 1977; 4: 1 – 4. ›› Byråkratitis en «slow-virus» sykdom? SOMMERLEKTYRE Denne artikkelen var opprinnelig publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132:1301-4, og er gjengitt med tillatelse. Gjengitt med tillatelse også fra Jon Hilmar Iversen og Ole Didrik Lærum. Illustrasjonene er gjengitt med tillatelse fra Kari og Kjell Aukrust Stiftelse og fra Storm-P museet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy